I Aftenposten i dag skriver Håvard Narum om "vågale (ideologiske) eksperimenter" i Høyre. Den som leser det, kan jo selv gjøre seg opp en oppfatning av hvor "vågale" eksperimentene er.

Av en eller annen grunn avlegger Narum også meg en visitt – enda mitt "eksperiment" gjelder en debatt mellom Aftenposten og meg om en sak som forlengst er avgjort. Den dreide seg om kvotering til private bedrifters styrer. Jeg var, og er, blant dem som er motstandere av denne loven, fordi jeg mener at den – på flere ulike måter – er prinsipielt betenkelig. Som jeg skrev i Aftenposten: At et tiltak virker, er ikke i seg selv en god nok grunn til å ta det i bruk.

Narum virker litt forundret over dette synet. Han mener det skiller meg fra politikere som er pragmatiske og tar i bruk de tiltak som virker og "gir resultater". Det skinner vel også igjennom at det er denne pragmatiske linjen han har mest sansen for.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg vil bare anbefale Narum å lese den neste lederen Aftenposten skriver om personvern eller datalagringsdirektivet. På dette området er nemlig Aftenposten stort sett helt patent. Avisen har skjønt det helt elementære: I et liberalt demokrati kan man nettopp ikke ta i bruk hvilke virkemidler som helst, selv om målet er godt. Veien til helvete kan også være brolagt med gode intensjoner. Det som er illiberalt, må bekjempes med liberale metoder.

Både prinsippløse pragmatikere og enøyde ideologer er farlige. Derfor bør all politikk være en avveining av prinsipper i møte med virkelighetens verden. Og hvis Narum leser mine innlegg om kvotering litt grundigere, vil han se at det nettopp er det jeg gjør – akkurat slik Aftenposten gjør det i personvernsaker: At man ved hjelp av overvåking kanskje kan bekjempe noe kriminalitet, er ikke alene god nok grunn til å ta virkemiddelet i bruk.

Hensikten helliger ikke alltid middelet. Det tror jeg heldigvis de fleste politikere er enig i.