Det er ubegripelig at ikke norske politikere interesserer seg mer for likestillings- og diskrimineringsombudets virksomhet og virkningen av likestillingsloven og ombudets mandat. Ombudet går stadig oftere inn i roller og tiltar seg makt som det overhodet ikke burde ha i et demokrati med en fri økonomi og et fritt arbeidsliv. For bare å ta noen eksempler:
Ombudet er klart politisk og tar stilling i politiske og ideologiske spørsmål, der det ikke finnes noe objektivt fasitsvar eller svar som er gitt i loven. Dette skjer bl.a. i debatten om deling av foreldrenes fødselspermisjon.
Ombudet blander seg inn på nær sagt alle sektorer og forlanger kvotering av bl.a. kjønn og innvandrere – f.eks. i kulturlivet (som skal være fritt og nettopp ikke være underlagt instrumentelle hensyn som likestillings- eller distriktspolitikk) eller blant ledere. Samtidig er ombudet helt ute av stand til å reflektere nærmere over de betenkelige sidene ved kvotering (som pr definisjon er diskriminering) eller hvilke konsekvenser et slikt "kvoteringshysteri" kan få.
Ombudet blander seg inn i lønnsdannelsen, nå sist ved å få gjennomslag for at en kvinnelig SFO-leder i Fredrikstad skal tjene det samme som lederne i teknisk sektor i samme kommune, fordi ombudet mener at dette er arbeid av "lik verdi". Lønnsdannelsen, som hittil har vært overlatt til partene i arbeidslivet, slik det pleier å være i et fritt samfunn uten planøkonomi, skal nå altså avgjøres på et statlig kontor i Oslo. Ombudet oppfordrer nå "alle kvinner som mener de får for lav lønn sammenlignet med mannlige kolleger om å ta kontakt"!
Det statlige likestillings- og diskrimineringsombudet synes tydeligvis det er høyt hevet over både politikken, markedet og det sivile samfunn. Og dette er ikke lenger en kritikk som kan avfeies fordi den (kun) kommer fra høyresiden. Også fra venstresiden, og fra akademisk hold, er den prinsipielle kritikken av likestillings- og diskrimineringsombudet nå den samme. Den som er interessert, bør lese Cathrine Holsts artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift, som hun for øvrig nå også er blitt redaktør for.
Om det er loven, mandatet og/eller ombudet selv det er noe galt med, vet jeg ikke sikkert.
Men det er på tide at noen med politisk ansvar begynner å interessere seg.
Måten ombudet fungerer på nå, er vanvittig.
Dette beviser bare hvilken totalitær ideologi feminisme er. Det er ikke den del av arbeidslivet eller privatlivet feministene ikke skal detaljstyre.
Legg forresten merke til tittelen: “Likestillings- og diskrimineringsombudet”. En bedre tittel ville vært “Likestillings- og antidiskrimineringsombudet”.
…eller kanskje ikke.
Kristin
Tror kanskje at det er for seint å stille de spørsmål du stiller. Den offisielle politikken i Norge har allerede i mange år vært “Statsfeminisme”. “Statsfeminisme” består i å bruke lover forskrifter og politiske vedtak til å skaffe godt utdannede unge hvite norske kvinner privilegier og fordeler på alle andres bekostning. “Statsfeminismens” formål er således ikke å kjempe mot lover forskrifter og administrative forordninger som ikke gir like rettigheter for alle uansett kjønn, hudfarge, alder, religion etc, men å skaffe ovennevnte kvinnegruppe rett til privilegier. “Statsfeminismen” står derfor ikke på rettsstatens grunn.
Nei, tenk om Likestillingsombudet i stedet VÅGET å engasjere seg i viktige saker i samfunnet som å få redusert kvinneoverskuddet i barnehager og i skoler slik at barn også får anledning til å bli påvirket av menns tenkesett og verdier på sin vei til å bli voksen.
Om ombudet i tillegg VÅGER å engasjere seg i å bekjempe de relgiøse/kulturelle begrensninger som unge kvinner med fremmedkulturell bakgrunn opplever i Norge i dag , ja da ville det kanskje ha gjort nytte for seg.
Sånn som det fremstår nå så etterlater det et puslete og irrelevant inntrykk.
Blir artig å se om sykepleierforundet jubler for at vernepleiere/sosionomer/barnevernspedagogene tjener eksakt det samme som en sykepleier, når de har samme utdanningslengde (som er basisen for argumentet “lik verdi”).
Men utover det er det jo en debatt på hvordan samfunnet verdsetter forskjellig arbeid. Som kan være spennende nok.
Jammen innviklet dette med likelønn.
Først var det greit – menn og kvinner i samme jobb skulle ha lik lønn, men så ble det stadig mer innviklet.
Etter hvert ble likelønn til lik lønn for “likt arbeid”/”arbeid av lik verdi”, hvor “likt arbeid”/”arbeid av lik verdi” var ensbetydende med arbeid utført av personer med like lang utdannelse. Det typiske eksempelet var sykepleiere og ingeniører. Hvorfor man ikke heller sammenlignet sykepleiere med politi har jeg til gode å få noe som i beste fall kan minne om et godt svar på, men jeg gjør mine antagelser.
Når jeg endelig trodde jeg hadde fått kontroll på begrepet, så kom saken med vaskepersonellet i Nordsjøen som krevde ingeniørlønninger. Og med det var plutselig ikke utdanningslengde relevant heller.
Er likelønn rett og slett at alle kvinnedominerte yrker skal ha ingeniørlønn?
“Likestillingsombudet” er et ombud som først og fremst tjener noen sære kvinners interesser. Disse kvinnene har sitt utspring i det ekstreme venstre. Men dessverre har de klart å omdefinere hva som er ekstremt. Dette fordi også de borgerlige partiene har tatt opp i seg dette pussige tankegodset. Da kan ekstrimistene hevde: “vi hadde rett, de andre trengte bare litt mer tid.” Ombudet er ikke “antidiskriminerende”, tvert imot, kvinner gis en positiv diskriminering og menn en negativ diskriminering. Når man mener at kvinner og innvandrere må kvoteres inn, mener man da at kvinner og innvandrere er underlegne norske menn?
Og atter en gang hopper Clemet bukk over det faktum at det her dreier seg om en arbeidsgiver hvis prinsipp er at arbeid av lik verdi der de ansatte har sammenlignbart ansvar og sammenlignbart krav til kompetanse (bachelor/master etc) SKAL avlønnes likt. Det er INGEN sammenheng i at det skal være MER verdt å legge kloakk enn å redde liv – hos samme arbeidsgiver.
Jeg kan ikke si annet enn at dette var et særdeles betimelig innlegg. Det er godt at noen med tyngde i samfunnsdebatten stiller spørsmål ved det fremmedelement i vårt demokrati som likestillings- og diskrimineringsombudet er.
Ombudet vil antagelig alltid ha et politisk ståsted og i praksis drive politikk. I denne saken er det antagelig drevet for langt, men hvem skal være ombudets vaktbikkje for å unngå slike uheldige situasjoner? Tror en må utnevne folk som viser varsomhet og ikke rir sine private kjepphester altfor mye. Ombudet er ikke et fremmedelement, men dets oppgav må defineres bedre innenfor ikke altfor løse rammer.
Jeg forstår jo ikke hvorfor Kristin Clement kommer og sutrer slik nå lenge etterpå, for LDO er jo bare en konsekvens av Diskrimineringsloven med omvendt bevisbyrde. Noe mange av Norges toppjurister advarte sterkt imot. Men som partiet Høyre var med og dunket igjennom. Kun FrP var høylydt motstander av en slik ny Sovjet-lov der anklagede er skyldig inntil han kan bevise sin uskyld. Diskrimineringsloven var for øvrig ført i pennen av AKP-ml-aktivist Gro Nystuen, og LDO er et ombud opprettet som følge av denne loven, som også Høyre stemte for.
Legg også merke til hvem som nå har fått jobbene i LDO. Tidligere ledere i Rød Ungdom, aktivister i den venstreekstremistiske volds-organisasjonen Internasjonale Sosialister, sosialistisk Ungdom, Rød Valgallianse, og i den nå skandaliserte stalinist-organisasjonen SOS Rasisme. LDO-sekreteriatet gjenspeiler så sannelig ikke det politiske mangfoldet i befolkningen, men er blitt en magnet for ytre venstreaktivister.
Takk for innlegget. Du har heilt rett. Dessutan er det artig å sjå liste over ombodet sine tilsette, både leiiande tilsette og andre. Det er stor avstand mellom liv og lære der i garden!
Det er morsomt å lese kommentarer som den “jassågitt” kommer med. Det er tydeligvis ingen som bryr seg om hva man har lært, hvilke karakterer man har oppnådd eller hvor hardt man jobber. Det eneste som betyr noe er hvor lang utdannelse man har. Er man kvinne kan det veie opp for lang utdannelsen, og er man mann skal man straffes for å jobbe overtid. Da er vi på vei mot det “perfekte” samfunnet til “jassågitt” *L*
Takk for at du orker, Clemet. Det underlige er kanskje at du ikke har sett dette før når du sitter på tett på makten. Menn har gitt opp å kjempe mot statsfeminismen. Noen har bøyd nakken og tier. Andre er aktive statsfeminister og kommer seg frem, til tross for de er menn. Noen fortrenger det og jobber videre med sitt. De statsfeminsitiske holdningene gjennomsyrer hele det norske samfunnet nå. Fra frarøving av farskap til jobbdiskriminering. Selvfølgelig skjer det mest i det offentlige, der er det flest kvinner. I det private er det litt annerledes – foreløpig. Protesterer vi, er vi enten “gretne gubber” eller bedriver “herskerteknikker”. Dessverre.
@ Bjørn
Du får følge med litt i arbeidslivet, serru… En arbeidsgiver er sjelden opptatt av å sette lønninger etter hva slags karakter vedkommende hadde på skolen, og sist jeg sjekka var det ikke bare menn som jobbet overtid. Du burde sette deg inn i arbeidslivet først – og etterpå kan du forklare hvorfor det skal være dårligere betalt å redde liv enn å legge kloakk.
Ingen kvinnehatere som ennå har klart å forklare meg den.
Hva med litt mer kompetansekvotering?
Enig med bloggskribent og de fleste kommentatorene her. Jeg far fått det ombud i vrangstupen. Det ter seg som om det har fått lovgivende makt, opptrer som et kulturpoliti, fordømmer politisk ukorrekte og er håndlanger for fagforeninger. Nå får det være nok. Ombudet bør legges ned!