DLD

  • 11.03.2011 kl.15:35 i Blogg

De sentrale sprsmlene i DLD-saken er disse:

Skal borgerne, i et fritt land, anses som potensielt skyldige inntil det motsatte er bevist - eller er de uskyldige inntil det motsatte er bevist?

Skal staten kunne samle inn potensielle bevis mot borgerne ifall de begr en forbrytelse i fremtiden, eller er det en type politistat-metoder vi vanligvis ikke forbinder med et liberalt demokrati?

Det er selvsagt skuffende, men kanskje ikke s overraskende, at flertallet i Hyres stortingsgruppe i realiteten gr inn for implementere datalagringsdirektivet i norsk lov. Den lille gruppen av kjente DLD-motstandere i stortingsgruppen har riktig nok vokst, men den har ikke vokst nok til komme i flertall.

Likevel var det en liten ogpositiv overraskelse at s mange som 11 representanter stemte mot g i forhandlinger med Arbeiderpartiet, dvs. at de i realiteten stemte mot implementere DLD. 11 representanter er n mer enn det som skal til for sikre et flertall mot DLD i Stortinget.

Man skulle tro dette ga hp til motstanderne av DLD, bde i og utenfor Hyres stortingsgruppe. Men nei. Enkelte av de 11 representantene har allerede avlyst muligheten for at forslaget om implementere DLD blir nedstemt. Iflge Torbjrn Re Isaksen finnes det i Hyre (eller muligens i Hyres stortingsgruppe) "en tradisjon for at man respekterer flertallets beslutninger".

Dette innebrer en tolkning av tradisjonen som jeg er uenig i. Det som er tradisjonen i ethvert parti, er at man stemmer i overensstemmelse med de lfter man har avlagt fr valget, dvs. i samsvar med partiets program - medmindre man fr valget har gitt klart uttrykk for en dissens. Dessuten er det selvsagt tradisjon for at mindretallet byer seg for flertallet i de mange noks trivielle sakene som kommer opp i lpet av stortingsperioden, som ikke er programfestet, men som heller ikke gr p samvittigheten ls eller bryter med grunnleggende prinsipper.

Men ingen kan tvinge noen til stemme mot sin samvittighet. Sprsmlet blir derfor ikke om man har en slik tradisjon i stortingsgruppen, som Re Isaksen viser til, men om DLD-saken er et samvittighetssprsml for de som skal stemme.

Selvvar jeg stortingsrepresentant i perioden 1989 - 93. Den gangen skilte jeg lag med flertallet i stortingsgruppen og dens ledelsetre ganger. Det gjaldt i flere sprsml knyttet til den frste stortingsmeldingen om bioteknologi. Det gjaldt i sprsmlet om partnerskapsloven. Og det gjaldt i sprsmlet om ddsstraff i krig.

Hyre har ikke programfestet noe som gjelder DLD. Men det str veldig mye om personvern i programmet, herunder bl.a. dette:

"Hyre legger til grunn at personvernet m sikres p alle samfunnsomrder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder m personvernhensyn veie tungt. Rettshndhevelse er en offentlig oppgave." Hyre vil

"utrede grunnlovsfesting av personvernet", "legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon" og "stille seg kritisk til innfringen av nye lover som ker adgangen til, eller omfanget av, overvkning i samfunnet."

Det finnes selvsagt ikke noe objektivt eller krystallklart svar p hva som er et "verdisprsml", og som derfor skal inng i en slags Hyre-tradisjon som automatisk stiller representantene fritt. Hver og en m gjre dette opp med seg selv i alle saker: Er dette et standpunkt jeg kan leve med?

Formeg var alts de tre nevnte sakene av en karakter som gjorde at jeg ikke kunne flge flertallet i gruppen, selv om bare to av dem utad ble definert som "verdisprsml".

Jeg vet ikke om DLD-saken er et samvittighetssprsml for de 11 som stemte nei. At det ikke er det, er kanskje litt overraskende, sett i lys av de prinsipielle argumentene som er blitt brukt mot DLD.

Men srlig hvis det er et samvittighetssprsml, syns jeg argumentasjonen som n brukes, etterlater et litt underlig inntrykk. Det kan virke som omman mener at man kan flge sin samvittighet hvis det ikke fr noen konsekvenser - men at man br stemme mot sin overbevisning, dersom man risikerer f gjennomslag.

"Vi er bare ndt til godta at vi er med i et politisk parti", sier Re Isaksen.Men hvis det er poenget, s br man ogs studere den sterke motstanden i egne partirekker. Hele 10 fylkesorganisasjoner, hvorav noen meget store, har uttalt seg mot direktivet.

Dersom et mindretall i Hyres stortingsgruppe skulle sikre et utfall som er i strid med synet til flertallet i stortingsgruppen, s er det selvsagt uvanlig og antagelig ubehagelig. Det er lett forst. Nr mennesker gr mot strmmen og flger sin overbevisning, har det ofte en pris. Sprsmlet blir igjen hva som er viktigst: hindre implementering av DLD - eller unng et mulig ubehag i partiet.

DLD-saken er spesiell p flere mter: Den splitter Hyres stortingsgruppe. Den splitter Regjeringen. Og den splitter Stortinget. Mindretallene er betydelige overalt. 11 av 30 stortingsrepresentanter i Hyre er mot direktivet.Ni av 20 statsrder er mot direktivet. 86 av 169 stortingsrepresentanter er tilsynelatende mot direktivet, og selv om noen av dem skulle snu og stemme for noe de egentlig er mot, eller for noe de egentlig er for (vi m kanskje anta at det gjelder noen i FrPs gruppe), s vil likevel mindretallet vre meget betydelig.

Det ville kledd bde det liberal-konservative partiet Hyre og et liberalt demokrati at man ikke overkjrer s store mindretall i en s sensitiv og viktig sak nr det foreligger s storuro og tvil. Demokrati er ikke bare flertallsstyre. For sitere ideologen Re-Isaksen selv:

"Det er vanlig se p demokrati som flertallsstyre, men konservative vil snu argumentet p hodet: Demokratiets viktigste kjennetegn er ikke at flertallet bestemmer alt, men at mindretallet ogs har en reell beskyttelse."

Rett etter, med like stor relevans forDLD, skriver han: "Demokrati kan med andre ord ikke mles i kvanititet, det blir ikke bedre jo strre deler av samfunnslivet som er underlagt dets kontroll. Derfor er den viktigste institusjonen i det liberale demokratiet den som begrenser demokratiet selv, nemlig rettsstaten."

EU-kommisren Vivane Reding, som ogs er en partifelle av Hyre, har uttalt at datalagringsdirektivet var et feilgrep, og at det m erstattes med saksrelatert og mlrettet bevissikring, i trd med veletablerte europeiske prinsipper for en liberal, demokratisk rettsstat. Uttalelsener n av mange indikasjoner p at heller ikke EU er sikker p at direktivet var en god ide, og at det ikke er sikkert hva som blir dets endelige skjebne.

Og nettopp denne usikkerheten om direktivet innad i EU er ett av flere forhold som taler for at det er liten risiko forbundet med bruke reservasjonsretten i ES-avtalen. At EU skulle iverksette drastiske tiltak eller velte ES-avtalen som en flge av at Norge reserverer seg mot implementere DLD, virker svrt lite sannsynlig. Jeg syns det i den forbindelse er verdt merke seg, med glede, at lederen for utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget, Ine Marie Eriksen Sreide, var n av de 11 i Hyres stortingsgruppe som stemte mot DLD. Vi m vel legge til grunn at hun, mer enn noen annen, har overveid konsekvensene i forhold til EU og ES-avtalen.

Personvernet er under sterkt press.Grensene flyttes stadig. Det er trist at Hyre, somprogramfester et s tydelig forsvar for personvernet, likevel svikter personvernet nr det gjelder. Desto mer gledelig er det at s mange unge mennesker, inkludert et krystallklart Unge Hyre, velger ta personvernets parti.

hits