DLD

De sentrale spørsmålene i DLD-saken er disse:

Skal borgerne, i et fritt land, anses som potensielt skyldige inntil det motsatte er bevist – eller er de uskyldige inntil det motsatte er bevist?

Skal staten kunne samle inn potensielle bevis mot borgerne ifall de begår en forbrytelse i fremtiden, eller er det en type politistat-metoder vi vanligvis ikke forbinder med et liberalt demokrati?

Det er selvsagt skuffende, men kanskje ikke så overraskende, at flertallet i Høyres stortingsgruppe i realiteten går inn for å implementere datalagringsdirektivet i norsk lov. Den lille gruppen av kjente DLD-motstandere i stortingsgruppen har riktig nok vokst, men den har ikke vokst nok til å komme i flertall.

Likevel var det en liten og positiv overraskelse at så mange som 11 representanter stemte mot å gå i forhandlinger med Arbeiderpartiet, dvs. at de i realiteten stemte mot å implementere DLD. 11 representanter er én mer enn det som skal til for å sikre et flertall mot DLD i Stortinget.

Man skulle tro dette ga håp til motstanderne av DLD, både i og utenfor Høyres stortingsgruppe. Men nei. Enkelte av de 11 representantene har allerede avlyst muligheten for at forslaget om å implementere DLD blir nedstemt. Ifølge Torbjørn Røe Isaksen finnes det i Høyre (eller muligens i Høyres stortingsgruppe) “en tradisjon for at man respekterer flertallets beslutninger”.

Dette innebærer en tolkning av tradisjonen som jeg er uenig i. Det som er tradisjonen i ethvert parti, er at man stemmer i overensstemmelse med de løfter man har avlagt før valget, dvs. i samsvar med partiets program – medmindre man før valget har gitt klart uttrykk for en dissens. Dessuten er det selvsagt tradisjon for at mindretallet bøyer seg for flertallet i de mange nokså trivielle sakene som kommer opp i løpet av stortingsperioden, som ikke er programfestet, men som heller ikke går på samvittigheten løs eller bryter med grunnleggende prinsipper.

Men ingen kan tvinge noen til å stemme mot sin samvittighet. Spørsmålet blir derfor ikke om man har en slik tradisjon i stortingsgruppen, som Røe Isaksen viser til, men om DLD-saken er et samvittighetsspørsmål for de som skal stemme.

Selv var jeg stortingsrepresentant i perioden 1989 – 93. Den gangen skilte jeg lag med flertallet i stortingsgruppen og dens ledelse tre ganger. Det gjaldt i flere spørsmål knyttet til den første stortingsmeldingen om bioteknologi. Det gjaldt i spørsmålet om partnerskapsloven. Og det gjaldt i spørsmålet om dødsstraff i krig.

Høyre har ikke programfestet noe som gjelder DLD. Men det står veldig mye om personvern i programmet, herunder bl.a. dette:

“Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Rettshåndhevelse er en offentlig oppgave.” Høyre vil

“utrede grunnlovsfesting av personvernet”, “legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon” og “stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.”

 

Det finnes selvsagt ikke noe objektivt eller krystallklart svar på hva som er et “verdispørsmål”, og som derfor skal inngå i en slags Høyre-tradisjon som automatisk stiller representantene fritt. Hver og en må gjøre dette opp med seg selv i alle saker: Er dette et standpunkt jeg kan leve med?

For meg var altså de tre nevnte sakene av en karakter som gjorde at jeg ikke kunne følge flertallet i gruppen, selv om bare to av dem utad ble definert som “verdispørsmål”.

Jeg vet ikke om DLD-saken er et samvittighetsspørsmål for de 11 som stemte nei. At det ikke er det, er kanskje litt overraskende, sett i lys av de prinsipielle argumentene som er blitt brukt mot DLD.

Men særlig hvis det er et samvittighetsspørsmål, syns jeg argumentasjonen som nå brukes, etterlater et litt underlig inntrykk. Det kan virke som om man mener at man kan følge sin samvittighet hvis det ikke får noen konsekvenser – men at man bør stemme mot sin overbevisning, dersom man risikerer å få gjennomslag.

“Vi er bare nødt til å godta at vi er med i et politisk parti”, sier Røe Isaksen. Men hvis det er poenget, så bør man også studere den sterke motstanden i egne partirekker. Hele 10 fylkesorganisasjoner, hvorav noen meget store, har uttalt seg mot direktivet.

Dersom et mindretall i Høyres stortingsgruppe skulle sikre et utfall som er i strid med synet til flertallet i stortingsgruppen, så er det selvsagt uvanlig og antagelig ubehagelig. Det er lett å forstå. Når mennesker går mot strømmen og følger sin overbevisning, har det ofte en pris. Spørsmålet blir igjen hva som er viktigst: Å hindre implementering av DLD – eller å unngå et mulig ubehag i partiet.

DLD-saken er spesiell på flere måter: Den splitter Høyres stortingsgruppe. Den splitter Regjeringen. Og den splitter Stortinget. Mindretallene er betydelige overalt. 11 av 30 stortingsrepresentanter i Høyre er mot direktivet. Ni av 20 statsråder er mot direktivet. 86 av 169 stortingsrepresentanter er tilsynelatende mot direktivet, og selv om noen av dem skulle snu og stemme for noe de egentlig er mot, eller for noe de egentlig er for (vi må kanskje anta at det gjelder noen i FrPs gruppe), så vil likevel mindretallet være meget betydelig.

Det ville kledd både det liberal-konservative partiet Høyre og et liberalt demokrati at man ikke overkjører så store mindretall i en så sensitiv og viktig sak når det foreligger så stor uro og tvil. Demokrati er ikke bare flertallsstyre. For å sitere ideologen Røe-Isaksen selv:

“Det er vanlig å se på demokrati som flertallsstyre, men konservative vil snu argumentet på hodet: Demokratiets viktigste kjennetegn er ikke at flertallet bestemmer alt, men at mindretallet også har en reell beskyttelse.”

Rett etter, med like stor relevans for DLD, skriver han:  “Demokrati kan med andre ord ikke måles i kvanititet, det blir ikke bedre jo større deler av samfunnslivet som er underlagt dets kontroll. Derfor er den viktigste institusjonen i det liberale demokratiet den som begrenser demokratiet selv, nemlig rettsstaten.”

EU-kommisæren Vivane Reding, som også er en partifelle av Høyre, har uttalt at datalagringsdirektivet var et feilgrep, og at det må erstattes med saksrelatert og målrettet bevissikring, i tråd med veletablerte europeiske prinsipper for en liberal, demokratisk rettsstat. Uttalelsen er én av mange indikasjoner på at heller ikke EU er sikker på at direktivet var en god ide, og at det ikke er sikkert hva som blir dets endelige skjebne.

Og nettopp denne usikkerheten om direktivet innad i EU er ett av flere forhold som taler for at det er liten risiko forbundet med å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. At EU skulle iverksette drastiske tiltak eller velte EØS-avtalen som en følge av at Norge reserverer seg mot å implementere DLD, virker svært lite sannsynlig. Jeg syns det i den forbindelse er verdt å merke seg, med glede, at lederen for utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide, var én av de 11 i Høyres stortingsgruppe som stemte mot DLD. Vi må vel legge til grunn at hun, mer enn noen annen, har overveid konsekvensene i forhold til EU og EØS-avtalen.

Personvernet er under sterkt press. Grensene flyttes stadig. Det er trist at Høyre, som programfester et så tydelig forsvar for personvernet, likevel svikter personvernet når det gjelder. Desto mer gledelig er det at så mange unge mennesker, inkludert et krystallklart Unge Høyre, velger å ta personvernets parti.

 

45 kommentarer
    1. Det er så trist. Er dette Høyres sanne ansikt? Er dette det samme Høyre jeg har stemt på i snart 26 år? Er alle prinsipper om individ i sentrum forkastet til fordel for en “mulig avtale” som uansett vil være et overgrep mot personvernet? Er alle skyldige inntil man får sjekket om de sannsynligvis kan være uskyldige? Er Høyre egentlig klar over hvor stort inngrep i både ytringsfriheten og personvernet dette er? Hvis JA, allikevel går inn for dette, får heste-handlet frem en “avtale” som egentlig er helt lik, med mindre justeringer, men har “Høyre sine fingeravtrykk” på? Er prinsippenes tid over? Nei til ryggrad? Nei til Selvbestemmelse? Ja til “Kriminaliseringen i utgangspunktet av hele befolkningen” “Ja til tilfeldig, men, kontinuerlig dumhet”….

    2. Det er helt fint, at I har en diskussion i Norge. Den fik vi ikke i Danmark. Der blev direktivet bare gennemført i lyset af 11/9. Jeg er ganske sikker på, at ganske mange danskere, også danske politikere har deres store tvivl om berettigelsen af Direktivet. Som du skriver : ” ER vi alle potentielt skyldige ?” Alle kan pludselig en dag se sig selv i spejlet og spørge:” Hvorfor ramte det lige mig?” Alle kan komme i en uforudset situation, som så kan tolkes helt forkert af myndighederne.

    3. Jeg er dypt skuffet over at Høyre skal føre Norge enda et skritt i retning av overvåkningssamfunnet. All erfaring tilsier at slike data vil bli misbrukt enten av staten eller av andre. Det er på tide å snu utviklingen og styrke personvernet. Den massive overvåkningen hører ikke hjemme i et demokrati. Ja, det vil muligens hjelpe politiet å ta noen flere lovbrytere. Men hva blir da det neste? Alle pålagt fotlenke for å følge med hvor de er? Mønstergjenkjenning og kobling av overvåkingskameraer? Innsamling av alle korttransaksjoner? Mulighetene er mange og hver for seg kan man argumentere for gode formål. Men resultatet er overhodet ikke et samfunn for frie mennesker! Jeg håper inderlig at Høyres representanter tar til vettet og velger å stå for partiets ideologi.

    4. I dette landet kan vi ALLE være medskyldige til det motsatte er bevist! Forsikringselskapene kjører etter samme prinsippet, fyrer noen på huset sitt, så betaler ALLE andre kunder MER i premie enten de vil eller ikke! Kanskje derfor vi velgere “godtar” dette direktivet…vi er vante til at store aktører får det som de vil…/:-)

    5. Takk.
      Eg har no meldt meg ut av Høgre på grunn av DLD-saka. Eg oppmodar deg om å gjere det same.

    6. Ja, er det ikke trist? Det Høyre jeg meldte meg inn i velger nå å ofre selve grunnpilaren og verdigrunnlaget for hvilken grunn?
      Det er vanskelig å tenke seg å stille til valg for partiet både på lokalt og fylkeskommunalt plan, når det så til de grader har valgt å skifte “ham” i et så viktig spørsmål. Jeg føler det bare trist, trist og trist. Er glad for at du, Kristin, kan formulere det på en mer reflektert måte enn den oppriktige Nord-Norske forbannelsen jeg ønsker å gi uttrykk for!

    7. Hei
      Den teoretiske tilnærming om at “alle skal overvåkes selv om de er uskyldige”kjøper jeg ikke. jeg er til daglig sjef for en etterretningsseksjon i politiet, og uten tilgang til teledata er det en haug med viktige saker vi pr. i dag kan glemme, som har sitt opphav i grov organisert kriminalitet. Jfr. KRIPOS sitt høringssvar. Videre foregår slik lagring i dag av teleselskapene, så vi skal altså miste en metode vi alt har- i tillegg er det slik at førpolitiet ber om teledata opplysninger så må vi bruke mye ressurser, både i form av eksempelvis spaning samt analyse – før man ber om slike data. Hvordan i all verden skulle vi få ressurser til å be om teledata for enhver norsk borger? Jeg ser det slik at motstand mot DLD er et solid håndslag til organisert kriminalitet. Jeg er overbevist om at fremvekst av organisert kriminalitet gir en større utrygghet for publikum en DLD. Vil Dere ha Napolianske tilstander i fremtiden?

    8. Grunnlovens § 102. Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.
      trenger jeg å si mer?

    9. Her ser vi på ny va politikerne står for,siste rest av personværnet kastes på bålet. Jeg har sakt det i mange sammenhenger, di råkjører på vegen som førte til Romerikets fall. Nå kan vi likegodt hent Bin-Laden som leder i Europa.

    10. Vil bare si først at jeg er motstander av DLD, å det jeg skriver må ses i lyset av det.
      Det er mange ting som forundrer meg i debatten om DLD, den første er Norges innføring av halve DLD som er innført i Danmark?
      Er det fordi vi skal ha det politisk spiselig å godta første del? For så å innføre resten senere? Eller er det fordi all trafikk igjennom Sverige og Danmark allerede i dag lagres? Stilte spørsmål til Datatilsynet om eventuelt hvor ofte data var hentet ut fra andre land, de viste ikke om det var hentet ut eller hvor ofte!
      Mener det er spesielt at Datatilsynet ikke vet om/hvor mange ganger Politi har innhentet opplysninger som er ulovlige å samle inn i Norge men kan hentes inn via andre land.
      DLD oppfattes av meg som et verktøy for å innhente politiske standpungt, finne varslere, sjekke seksuell legning, samt markessundersøkelser av ymse slag. Det er for meg vanskelig å forstå den manglende konsekvensutredningen av et tiltak som vil gjøre norske borgere mere overvåket, en borgere i ØstTyskland ble av Stasi. Den Tyske konsekvensutredningen kom fram til en økning på 0,006% i oppklaringsprosenten, så når oppklaring av forbrytelser ikke lengre er et argument hva står da igjen?
      Bruddene i forhold til EMK velger jeg å ikke gå inn på fordi de allerede er delvis omtalt i pressen.
      En ting som er positivt om denne prosessen er fokuset på dagens ordning dær tillatelse til telefonavlytning gis av Post og Teletilsynet, ikke en juridisk prosess med dommer og forsvarer.
      Så til slutt må jeg si det finnes positive ting med DLD, men kostnaden er etter min mening alt for høy…..

    11. Det er helt utrolig hvordan autoritetstro har gjennomsyret dette direktivet. Og dette er blitt en skyggedebatt der man riktignok tar frem noen viktige prinsipper, men helt ignorerer noen reell analyse av kilden og kvaliteten på de dataene man bil tvinge operatører til å lagre.
      At staten, politiet, ligningsvesen (vi kommer nok dit), UDI (dette er en “slippery slope”) og andre skal kunne tafse i elektroniske spor er så sin sak, og i seg selv meget betenkelig, men der er et annet aspekt som ikke er fremme i debatten.
      For hvilke spor er dette ? Man stoler plutselig på en annen autoritet; ISP’ene og diverse televerk. Å drive slik virksomhet kan gjøres fra et NUF, med 100 pund i aksjekapital, og uten revisjon. Skal man plutselig betro en slik organisasjon å styre med sensitive persondata? Og stole på beviskraften i tilfeldige loggfiler disse etterlater seg?
      Det er kanhende å sette saken på spissen. Men denne utfordringen er helt reell.
      Det er ikke bare de små organisasjonene man skal være forsiktige med. De største teleoperatørene har alle sammen store utfordringer med avregning og kontroll, gjennom et konglomerat av systemer som bare delvis er integrert, og der det er svært dårlig transparens angående systemenes virkemåte.
      Utstyrsleverandører har stor makt, og det er en stadig posisjonering mellom operatører og utstyrsleverandører der alle virkemidler brukes. Operatørene har derfor bare begrenset innsyn i virkemåten til alle systemene sine, og kun noen få, definerte grensesnitt er faktisk dokumentert. Dette klipper sporbarhet til data av ved kilden.
      Systemene er satt sammen for to formål; å sørge for dokumentasjon av ressursuttak slik at det kan lages faktura, og å holde systemene operative. Fakturadata gjennomgår en revisjon av rent økonomisk karakter, som kun sikrer at kundene ikke feilfaktureres signifikant. Men alle innrømmer at det er småfeil i fakturagrunnlag, og en god del trafikk blir av den grunn ikke fakturert; slik at man ikke skal feilbelaste noen kunder.
      Overvåkningsdata er ikke revidert på noen måte. Dette er kun hjelpemidler for driftspersonell for å finne tekniske feil fort.
      I begge disse tilfellene genereres det en masse loggdata. Disse er verdifulle for feilsøking og dokumentasjon, men mister fort verdien sin. Alle operatører forholder seg til en virkelighet som er i radikal forandring. Internettet dobler trafikkmengden årlig, mobilmarkedet introduserer nye vesentlige tjenester med samme tempo. Alle telenett er derfor i hurtig forandring, og konfigurasjon av systemer endres konstant.
      Dette gjør at alle data er ferskvarer, og at beviskraften i denne store datamengden datalagringsdirektivet vil bringe frem til øvrigheten ikke holder vann. Noen dokumentasjonskjede av kilden til disse dataene som man vil bringe frem ved dette direktivet eksisterer ikke, sporbarheten er for det aller meste av dataene klippet av ved kilden, og da vil enhver bevisførsel klappe sammen.
      Det vil være en fryd å møte slike data i en rettssal, forutsatt at man kan kreve fremlagt en reviderbar kjede av kilden til dataene,og sporbarhet i systemene.
      Og dette kan ikke løses med noen lovgivning. Man må da forby all moderne telekommunikasjon. Det er under 1/3 av dette utstyres som faktisk produseres der EU har jurisdiksjon i utgangspunktet.
      Kompetansen innen stat, politi og andre som skal se på disse dataene er også totalt fraværende. Der stoler man åpenbart på “televerk”. De burde se filmen “Farndale”, med replikken “We don’t care. We don’t have to. We’re the Phone Company”.”
      Det er også ekstremt lett for kriminelle som kjenner systemet å etterlate tusenvis av blindspor i et slikt system.
      Dette er derfor en debatt som dreier seg utelukkende om søppel.
      Søpledata, håndtert av søplehuer, som forsøpler personvernet.

    12. Liker betraktningene i innlegget ditt. Jeg lurer på om Høyre har tenkt over konsekvensene. Det er mengder av digitalt materiale. Dette må jo lagres, systematiseres og gjenfinnes. Det blir derfor mange nye stillinger for å holde på med dette – og kanskje et nytt statlig IT database-prosjekt kan settes igang for endel millioner samt overskridelser, som vanlig. (Leste en morsom artikkel i en tysk avis. Det er forventet at i år 2020 vil det være så mye data at det vil fylle en stabel med DVDer som går halveis til Mars. Avstanden til Mars er: 227,939,100 km). ToveGB.

    13. Litt forstemmende å høre Dagfinn Torstveit snakke om napolitanske tilstander. Noe han tydeligvis ikke har forutsetning for å uttale seg om. Cosa nostra gikk av nett for mange år siden og med dette direktivet vil man ikke kunne ta annet enn uskyldige husmødre og småkjeltringer. Carabineri har gjort en kjempeinnsats uten dette direktivet og det bør kollega Dagfinn merke seg. DLD er et overgrep mot lovlydige borgere. Du får ta deg en tur til Napoli Dagfinn så kan det hende at du lærer noe.

    14. Hei!
      Jeg har hittil i min tid som abonnent på internett aldri tatt ordet eller oppløftet min munn eller penn mot det Høyre mener fordi jeg har enkelt nok vært enig i hovedlinjene i det som har vært dette partis politikk. Men det som nå er i ferd med å avtegne seg om DLD gjør at jeg ikke lenger kan stemme på dette partiet ettersom jeg er uskyldig som individ i et frit og åpent demokratisk samfunn. Jeg skal derfor ikke følges av noen stat eller vesen så lenge jeg ikke har gjort noe galt. Ref.innledning til Kafkas bok.Mvh
      ABkv.

    15. Du skriver “Skal staten kunne samle inn potensielle bevis mot borgerne ifall de begår en forbrytelse i fremtiden, eller er det en type politistat-metoder vi vanligvis ikke forbinder med et liberalt demokrati?”
      Jeg er enig i at det er et sentralt spørsmål, og har blogget om det her: http://benthoie.vgb.no/2011/03/10/dld-og-personvern-hva-er-alternativene/
      Mitt poeng i denne bloggen er at det nå ikke er noen partier eller Datatilsynet som oppretholder dette prinsippielle skille. Heller ingen i Høyres gruppe har nå det standpunkt at ikke IP adresser kan forhåndslagres for eventuelt bruk i etterforskning.Debatten og de konkrete forslagene vi som Stortingsrepresentanter skal ta stilling til er derfor forbi den diskusjonen. Så er det en viktig diskusjon hvor langt vi skal gå i å forhåndslagre informasjon og hvilken informasjon vi skal lagre(Se matrisen i bloggen), og under hvilke vilkår. I det spørsmålet delte gruppen seg. Men dette har jeg vanskeligheter med å kunne se er samvittighetsspørsmål.
      Jeg har også problemer med å se at disse spørsmålene faktisk handler om å beskytte mindretallets interesser. Det er knyttet til flertallets ansvar for å beskytte mindretallets rettigheter i demokratiet, ikke at flertallet skal bøye seg for mindretallet ved behandlingen av saker. Den type argumentasjon var jo nøyaktig den samme argumentasjonen motstanderne av felles ekteskapslov brukte. Fordi denne saken var så viktig verdispørsmål for et mindretall, så skulle flertallet som var for en felles ekteskapslov bøye av. Prinsippet om beskyttelse av mindretall mener jeg kom til sin rett når Høyre i denne saken var opptatt av å sikre mindretallets mulighet til å praktisere sitt syn, for eksempel at loven ikke skulle få noen betydning for kirkens praktisering av sin ekteskapsvelsignelse. Men det hadde vært feil å stemt imot en lovendring som vi mente var riktig, selv om et stort mindretall var sterke motstandere og opplevde dette som dypt krenkende.

    16. Det mest skuffende for meg er måten Høyres ledelse har behandlet saken på. Først legger man høringen slik at landsmøtebehandling i 2010 kan unngås, på tross av dette må Erna på talerstolen for å unngå reell behandling av resolusjon mot, så neglisjeres høringsresultatet fullstendig. Demokratisk? Nei. Klokt? Nei. Resultatet er at ledelsen har malt seg inn i et hjørne, uansett utfall blir det tap.

    17. Høyres liberale kapitulasjon
      For et liberalt parti er tillit og respekt for enkeltmenneskets rettigheter helt grunnleggende.
      Høyre har i sitt prinsipprogram fastslått at partiets politikk er basert på liberale verdier. Blant annet tar Høyre der til orde for å grunnlovfeste personvernet. Begrunnelsen er at, sitat: ?Utvidet omfang av gamle og nye former for registrering kan representere en fare for personvern og ytringsfrihet.?
      Men nå har Høyre vist at denne liberale retorikken ikke stikker særlig dypt. Nå har den ideologiske sevjen sivet ut av ryggmargen til det gamle embetsmannspartiet. For da Høyres stortingsgruppe besluttet å akseptere Datalagringsdirektivet, avslørte Norges konservative parti at hensynet til myndighetenes ønsker om overvåking og kontroll veier tyngre enn hensynet til personvernet og ærlige borgeres rett til privatliv.
      Åpningsfrasen til partileder Erna Solberg på Høyres nettsider er: ?Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket?. Det ferske vedtaket i partiets stortingsgruppe er en lite ærefull avsløring av at tiltak som er begrunnet i mistillit til enkeltmennesket står sterkere i Høyre.
      Etter dette er Venstre ganske alene som en ekte liberal kraft i den norske partifloraen. Det innebærer utfordringer, men åpner også for muligheter.

    18. Jeg lot døra stå åpen da jeg la meg i kveld, og jeg lot bilnøklene stå i. Vi er jo alle så snille og lovlydige i dette landet, inntil det motsatte er bevist.

    19. Jeg synes det er beklagelig at når Høyre får en anledning til å stå i mot overkjøring fra EU så benytter de ikke anledningen, Jeg har til dags dato ikke sett ett overbevisende argument som taler for at vi skal innføre DLR. Høyre som parti vile ha tjent på å stå som motstander, ikke som nå å dilte etter AP

    20. Veldig enig med deg Kristin! Dette går til kjernen av hva Høyre handler om, nemlig å være rettsstatens fremste advokat. Men, Bent Høie har et viktig poeng. Trafikkdata lagres allerede og politiet har behov for tilgang til trafikkdata. Man kunne løst politiets behov langt på vei ved å åpne for lengre lagring av IP-adresser. Forøvrig anbefaler jeg å lese Telenors høringsuttalelse som er meget grundig. Den gjenspeiler også hva en samlet IKT-næring i Europa mener om direktivet: http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Telenor.pdf

    21. Takk Kristin!
      Godt å vite at noen med styrke kan beskrive situasjonen så klart, og dermed avsløre at den indre partiledelsen, som langt på vei er i utakt med velgerne, på nytt gjør en feil. De gjorde en kjempebrøler ved å støtte Bondevik og ikke høre på ordførerne rundt om i landet for 6 og 4 år siden. Nå har de igjen lukket seg inne i sine egne sirkler, dilte etter AP og lede oss bort fra en sterk valgseier.
      Hva må til for å få dem til å endre holdninger til dette temaet? Utmeldinger?

    22. Det blir stadig tydligere at de som er så imot DLD, nettop er de samme personene som har svin på skogen?
      Da er det jo ikke rart at de protesterer, kriminelle er rare sånn?
      Vi normale ærlige mennesker har intet å frykte fra DLD!

    23. Dette skriver René Stavnes:
      “Kan ikke folk bare være lovlydige, så har man ikke noe å frykte?”
      Personvernshysterikere!!!
      Er det noe som skremmer meg så er det naiviteten til noen mennesker som stoler blindt på myndighetene. Hva hvis myndighetene ikke er lovlydige lenger, altså ikke følger grunnloven og lovene i sitt eget land eller det skjer et statskupp og det blir diktatur(ja det har faktisk skjedd før.)Da har de som overtar alle data på hver og en og det er bare og begynne og renske ut.
      Men det er lett å se hvilken vei det går og særlig når vi har med naive mennesker som René Stavnes gjøre.

    24. “Skal borgerne, i et fritt land, anses som potensielt skyldige inntil det motsatte er bevist – eller er de uskyldige inntil det motsatte er bevist?”
      Jeg forstår ikke annet enn at dette er en sterk overdrivelse. Jeg blir ikke “potensielt skyldig” for noe som helst ved at trafikkdata lagres over en kortere periode. Det er betryggende prosedyrer for tilgangen til dataene. Og det er høyst usannsynlig at data kommer i gale hender.
      Heldigvis sørger Høyre for flertall for DLD. Ellers vet jeg ikke om det er noe parti å stemme på ved neste valg.

    25. Det er som vanlig interessant å læse innleggene dine. Jeg er veldig enig med deg. Det som er mitt anliggende er hvordan vi følger opp.
      Min oppfatning er at saken nå ligger i Stortinget og at det er lite tillitsvalgte og medlemmer i organisasjon kan gjøre. Men uten mulighet for å påvirke er vi ikke. Sterk støtte til at de av våre stortingsrepresentanter som går imot Direktivet, må få stemme etter overbevisning og samvittighet, vil styrke deres posisjon.
      Hvordan denne saken ender, kan bare fremtiden vise. Men jeg kan ikke se noen andre politiske partier som med samme styrke kan ta Høyres plass i forsvar av enkeltmenneskets valgfrihet og rettigheter.
      Derfor må de som ønsker å styrke disse rettighetene, ikke ape etter Apenes med å sette seg på sidelinjen og la være å betale medlemsavgiften til Høyre, men benytte sine muligheter på en sakelig måte til å påvirke utviklingen i ønsket retning, både nå og i fremtiden!

    26. DET HELE ER GANSKE ENKELT; når man laver en slikt datalagringn foretar man en kollektiv forbrytelse mot befolkingen og intet annet, og som kjent, mot dumheten kjemper selv Gudene forgjeves, det må det ikke være tvil om. Stortinget er her i ferd med å foreta en forbrytelse mot oss om man ikke endrer standpunkt i siste runde

    27. @ Arild B Hansen,
      Når selv Google har blitt hacket, er det naturlig at norske teletilbydere (som åpenbart ikke har samme kompetansenivå) blir offer for det samme. I tillegg har vi faren med utro tjenere. Det er høyst sannsynlig, nei helt garantert, at dataene kommer i gale hender. Alle hender er gale hender, når det gjelder slik informasjon. I England har de ikke et snev at kildevern igjen, er det en slik presse vi vil ha? En “vaktbikkje” som vi gir munnkurv? DLD er en tragedie for demokratiet. Høyre kaster ut babyen med badevannet, og for hva? For at vi skal kneble småfisk av noen kriminelle? Alle vet at DLD er en vits for de som virkelig har noe å skjule. Og følger vi stien som Ap, med Høyre, vil gå så er det bare et tidsspørsmål før man totalovervåker alt man kan.

    28. Jeg skrev mitt første dataprogram i 1979 og har ergo snart 32 års erfaring som utvikler og arkitekt av datasystemer.
      En ting har jeg lært – datasystemer er fulle av feil. Hvordan kan man være så naiv å tro at ikke data kommer på avveie?
      Hvor kunnskapsløs og historieløs kan man egentlig bli? Selv ikke Pentagon i USA klarer å holde på hemmelighetene (hørt om WikiLeaks?)
      Til de som “aldri gjør noe galt” og ergo synes DLD er greit: Ville det være greit om vi lagret informasjon om all brevpost du sendte og mottok? Den slags prosedyrer har man i land vi ikke har lyst til å bli sammenlignet med. Hvorfor er det plutselig greit å innføre metoder som Honecker i DDR ville jublet over?
      Betryggende prosedyrer? Det er en illusjon! Hvordan i all verden kan vi ha tillitt til at små ISP’er og telefonselskaper skal klare å ta vare på trafikkdata på en sikker måte? Selv militære, banker og forsikringsselskaper blir jo “hacket” fra tid til annen.
      Tilhengerene av DLD kjennetegnes av en skremmende mangel på IT-kompetanse. Av en eller annen grunn har alle idealistene klokketro på IT-systemer og “betryggende prosedyrer”. Med min erfaring om IT og databaser i særdeleshet deler jeg ikke den troen!
      DLD er et grovt brudd på individets frihet og er tuftet på en kunnskapsløshet om IT som er skremmende.

    29. Takk, Kristin for et krystalklart standpunkt mot DLD.
      Også jeg har vært i data og mobilbransjen siden tidlig på 70 tallet og sett hvor lett det er at data kommer på avveie. Støtter fullt ut det Steinar Overbeck Cook skriver. Politikerene har en underlig tro på at “når det står i loven/forskriften, så kommer ikke data på avveie.” IT-systemer svikter, sikkerhetssystemer kan brytes opp. Og viktigst av alt: Det er så enkelt for den som vil å unngå DLD. Det er nå så godt kjent at i allefall mesteparten av de kriminelle miljøer vet hvordan de skal unngå DLD. Hverken Høyre eller AP får min stemme ved noe valg før enten DLD er nedstemt, eller senere fjernet fra Norsk Lov.

    30. Hei Kristin!
      Det er som vanlig interessant å læse innleggene dine. Jeg er veldig enig med deg. Det som er mitt anliggende er hvordan vi følger opp.
      Min oppfatning er at saken nå ligger i Stortinget og at det er lite tillitsvalgte og medlemmer i organisasjon kan gjøre. Men uten mulighet for å påvirke er vi ikke. Vi må gi uttrykk for at våre representanter under alle omstendigheter får stemme etter sin egen overbevisning og samvittighet.
      Hvordan denne saken ender, vil fremtiden vise. På tross av denne saken, kan ikke jeg se noen andre politiske parti som med samme styrke kan ta Høyres plass i forsvar av enkeltmenneskets valgfrihet og rettigheter.
      Derfor må de som ønsker å styrke disse rettighetene, ikke ape etter Apenes med å sette seg på sidelinjen og la være å betale medlemsavgiften til Høyre, men benytte sine muligheter på en sakelig måte til å påvirke utviklingen i ønsket retning, både nå og i fremtiden!
      Kampen for menneskeverdet og frihet slutter ikke med denne saken!

    31. Dette dreier seg om grunnleggende menneskerettigheter som personvernet. Hvis ikke Høyre vil gå på barrikadene for å sikre enkeltmenneskenes mot maktmisbruk fra myndighetene, har partiet mistet sin konservative sjel. Det sier seg selv (se bare på historien), at slik massiv lagring av data på enkeltmennesker som det her vil være snakk om, kan bli misbrukt. Vi blir overvåket på så mange områder i dag, og det holder i mengdevis. Banker, bensinstasjoner, butikker, bompengeringer, offentlige steder…
      Dersom man virkelig ønsker å ta kriminelle (som vel utgjør en liten brøkdel av befolkningen), bør innsatsen settes inn direkte på dette, og ikke via mistenkeliggjøring av en hel befolkning.
      Jeg har tidligere meldt meg ut av Høyre på grunn av noen andre saker, og nå ser det ut som om det dessverre gå enda lengre tid før jeg evt melder meg inn igjen. Men det er aldri for sent til å snu, selv ikke for Høyre?

    32. Sitat: @René Stavnes
      “Kan ikke folk bare være lovlydige, så har man ikke noe å frykte? Personvernshysterikere!!!”
      Det er en reell mulighet for at du også blir en smule hysterisk når du blir innkalt til ditt første avhør i en voldtektssak, hvor den eneste forbrytelsen du har gjort er å være i nærheten av ugjerningen. Kan være en god idè at du selv loggfører alle bevegelsene dine så du kan bevise din uskyld.

    33. La oss som utgangspunkt slå fast at ingen liker tanken på å bli overvåket. Når det gjelder Ja eller Nei til DLD er altså spørsmålet, hvor mye sikkhet mot krinelle man er villig til å ofre for å leve i en verden uten overvåkning?
      Vi vet alle at vår verden blir stadig blir farligere etter hvert som kriminelle bander blir mer og mer avanserte. I denne sammenheng kan DLD vise seg å bli et nyttig verktøy for politi og påtalemakt, spesielt mot avanserte kriminelle bander.
      Sett i denne sammenheng synes i allefall undertegnede at DLF utgjør en ringe kostnad for personlig integritet, i forhold til hva det kan bety når det gjelder å forbedre sikkerhet og vern av personen mot kriminelle.

    34. Sjokkerende at Høyre går inn for dette overgrepet. Det eneste som er 100% sikkert med DLD er at her kommer sensitiv informasjon til å komme på avveie før eller siden.
      Jeg har iallefall stemt Høyre for aller siste gang, og kommer til å drive “lobbyvirksomhet” så andre også åpner øynene og dropper Høyre ved fremtidige valg.

    35. Tromsø Høyre har kommet med en uttalelse, der de kommer med store betenkeligheter ang DLD-prosessen i Høyre.
      Uttalelse fra styret i Tromsø Høyre
      Til:
      Høyres Stortingsgruppe v Parlamentarisk leder, Erna Solberg
      Vedrørende datalagringsdirektivet
      I anledning vedtaket i Høyres stortingsgruppe som vedrører datalagringsdirektivet, vil Tromsø Høyre med dette komme med en bekymringsmelding. Først vil vi vise til Tromsø Høyres uttalelse i den interne partihøringen. Deretter vil vi vise til at 10 av 11 uttalelser fra fylkeslag har vedtak mot DLD.
      En ?nei? prosent på 91. Vi vil med dette frembringe en serie bekymringer i anledning denne saken. Disse går langs to akser. Først den politiske ? dette er mindre vektlagt enn den andre som er den organisatoriske.
      Politisk er DLD et åpenlyst brudd på første setning i Høyres prinsipprogram; ?Høyre vil bygge samfunnet på tillitt til enkeltmennesket?. Vi vil her ikke gå igjennom alle prinsipprogrammets punkter som Høyres stortingsgruppe brøt på gruppemøtet den 9. mars 2011. DLD bryter med den liberale rettstatens viktigste prinsipper. At Høyres stortingsgruppe argumenterer for at DLD er nødvendig for å opprettholde rettstaten, samtidig som direktivet fraviker dens viktigste prinsipp, finner Tromsø Høyre merkelig. Vi lar utover dette det politiske ligge, da vi anser at stortingsgruppens medlemmer er kjent med de politiske avvikene DLD representerer for Høyre.
      Organisatorisk ønsker vi å rette fokus mot to aspekter ved denne saken vi finner kritikkverdig. For det første ble det på LM10, fra partiledelsens side, argumentert for at et vedtak for eller mot DLD burde være forankret med bakgrunn i en intern partihøring. Landsmøtet godtok denne argumentasjonen og gikk med på en intern partihøring, i den tro at regional- og lokallagenes mening skulle vektlegges når stortingsgruppen fattet endelig vedtak. Likevel valgte stortingsgruppen å ignorere et overveldende flertall av partiets organers mening om saken.
      Høyre er et idéfelleskap som er bygget nedenfra og opp ? fremgangsmåten i denne saken minner mer om et interessefelleskap som er bygget ovenfra og ned, slik som Arbeiderpartiet. I denne anledning vil vi også minne på at idéfelleskap ikke har, og ikke skal ha, tradisjon for å overstyre medlemmer med avvikende syn på saker. Tromsø Høyre forventer således at Høyres representanter på Stortinget får votere fritt, uavhengig av utfallet i forhandlingene med AP.
      Tromsø Høyre vil også minne de stortingsrepresentantene fra ?nei-fylker? som stemte for DLD på at denne saken har vært behandlet lokalt, men ignorert sentralt. Tromsø Høyre ber i denne anledning alle representanter som har stemt mot egen fylkesforening og lokallag om å begrunne hvorfor man har fraveket partiorganisasjonens beslutninger.
      Tromsø Høyre forstår at partiet har vært uten reell innflytelse på Stortinget over lang tid, og at partiet har behov for å markere seg. Likevel mener vi at å gjøre det med bakgrunn i et direktiv som er laget i panikken etter terrorangrepet i London i 2004, er galt. Når man samtidig bryter med flertallet i partiorganisasjonen, Stortinget og høyst sannsynlig også befolkningen, bør det være tydelig for partiledelsen at dette ikke er klokt.
      Tromsø Høyre vil med dette på det sterkeste oppfordre partiet, partiledelsen og stortingsrepresentantene til å stemme etter overbevisning, partiprogrammet, og vår stolte ideologiske arv når saken behandles i Stortinget den 4. april 2011.
      På vegne av styret i Tromsø Høyre

    36. Kor mange sokker røykjer dei rødgrønne pr. dag??
      Synest det er påtide at politikerene høyrer
      på dei som jobber med tele og data, for dette DLD argumenetene AP,mfl.har er berre tull,fjas og sprøyt!
      Ingen AP, Høyre på meg, og det er ganske sikkert!
      DLD motstander.

    37. Hei Dagfinn Torstveit,
      Innlegget ditt er noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Håper saklighetsnivået gjennomgående er høyere i politiet enn det du gir uttrykk for.

    38. Undertegnede er stadig for DLD, men på grunn av at Sveriges Riksdag nå har utsatt å ta stilling til saken i et år, og at også England har utsatt å ta stilling til saken. Ja da mener jeg det er ren dumhet om et ikke-medlemsland som Norge skal komme EU-medlemmer som England og Sverige i forkjøpet. DLD-saken er langt fra populær i Norge og derfor er det heller ingen grunn for norske politikere å forsøke å presse igjennom denne saken på nåværende tidspunkt.
      I tillegg vil et Ja i Norge lage store problemer for Sverige å holde fingrene sine “rene”. Dette siden all norsk IP-trafikk, også den som eventuelt skal overvåkes, rutes gjennom svenske servere. Det er altså i Sverige overvåkningen av den norske IP-trafikken skal kunne overvåkes og da ville det unektelig være rart om den svenske trafikken ikke også ble gjenstand for samme type overvåkning, selv om dette kanskje i utgangspunket var ufrivillig?

    39. Da er DLD på plass, og Kripos kan i større grad sikre oss lovlydige borgere. Naiv? Takk det samme!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg