Akhtar Chaudry - helt på jordet

  • 28.04.2011 kl.22:10 i Blogg

Stortingets visepresident, SVs Akhtar Chaudry, viste en oppsiktsvekkende mangel på kunnskap om norsk skolepolitikk da han i dag deltok i en debatt i Dagsnytt 18 sammen med Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland.

Bakgrunnen for debatten var at Aften i går kunne avsløre at Akhtar Chaudry, som selv bor på Furuset, sender ett av sine barn til den andre siden av byen for å gå på Nordberg skole. Avsløringen skulle åpenbart tjene til å få frem to "skandaler", ifølge Aften:

For det første underbygger Chaudry med dette at det foregår en flukt fra skolene i øst til vest, fordi mange foreldre ikke ønsker at barna deres skal gå på skoler med en høy minoritetsandel.

For det annet er det et spørsmål om liv og lære, ettersom Chaudrys parti - SV - alltid har vært imot fritt skolevalg - dvs. at Chaudry selv benytter seg av en frihet han vil nekte andre. Det er altså ikke samsvar mellom liv og lære.

Jeg er alltid litt skeptisk til slike liv og lære-debatter. Det er ofte legitimt å ta opp slike spørsmål, men man må trå varsomt. Når det er barn i bildet, kan det foreligge grunner til at slikt skjer, og som offentligheten ikke har noe med å få innsyn i. Hadde Chaudry valgt ikke å forklare seg og henvist til private årsaker, er det noe som må respekteres.

Men Chaudry gjorde ikke det. Han forklarte i detalj hvorfor familien hadde valgt å la sønnen gå på Nordberg i stedet for på Gran skole. Forklaringen var ikke misnøye med skoletilbudet på Furuset - snarere tvert om. Ifølge Chaudry er både miljøet og skolene på Furuset svært bra.

Grunnen til at Chaudrys sønn valgte Nordberg, var helt uskyldig: Gutten hadde lyst, og han hadde alliert seg med et par kamerater, som også syns det var "morsomt" å gå på Nordberg. Og dermed syntes ikke foreldrene at de kunne nekte ham det.

Ingenting av dette er klanderverdig, etter min mening. Det som er merkelig, er at Chaudry ikke kan innrømme at den valgfriheten han da benytter seg av, er en frihet SV alltid har vært imot. SV er rett og slett imot både de fleste friskoler og fritt skolevalg, og det vet alle som bare såvidt har fulgt norsk skoledebatt. (I et av de mer absurde øyeblikkene i SVs skolehistorie var SV til og med imot fritt skolevalg da partiet, i 2003, foreslo at skolene skulle få velge om de ville ha latin eller gym på timeplanen. Elevene skulle altså tvinges til å ha latin eller gym, ifølge SV, fordi SV ikke kunne tenke seg å la elevene velge skole.)

Chaudry, Stortingets visepresident, hadde hatt minst ett døgn til å forberede seg da han møtte til debatt i Dagsnytt 18. I mellomtiden kunne han f.eks. konsulert sine partifeller i bystyret eller sin partileder, som er kunnskapsminister, funnet ut av SVs skolehistorie og tenkt på hvordan han skulle forklare seg. Men nei, han hadde ikke engang greid å finne ut om SV hadde vært mot fritt skolevalg i Oslo!

I stedet prøvde han, litt halvhjertet, å hevde at SV ikke hadde vært mot fritt skolevalg. Partiet hadde bare, de siste 15 år, vært intenst opptatt av å kjempe for retten til å gå på nærskolen! Men er det noen partier, noen politikere, noen overhodet som har kjempet mot retten til å gå på nærskolen?!

Selvsagt ikke. Retten til å gå på nærskolen er lovfestet i Norge og har ikke vært anfektet av noen regjering eller noe parti så langt tilbake jeg kan huske. Da jeg var utdanningsminister fra 2001 til 2005 gikk jeg eksplisitt inn for å beholde denne retten, fordi det betyr mye for mange familier at små barn kan gå på den nærmeste skolen.

Men utover denne lovfestede retten, som kommunene ikke kan oppheve, er det opp til kommunene å bestemme om de vil ha (en form for) fritt skolevalg i grunnskolen og opp til fylkene å avgjøre om de vil ha det i videregående opplæring. I mange land, som Sverige for eksempel, er det også lovfestet at det er fritt skolevalg i grunnskolen, men slik er det altså ikke i Norge. Kommunene bestemmer.

Ingenting av dette kan Chaudry ha hatt nevneverdig kunnskap om, og det er - når sant skal sies - litt merkelig, alt tatt i betraktning.

Ellers var det vel typisk journalistisk å spørre Stian Berger Røsland hva han ville gjort, dersom han hadde bodd på Furuset. Han svarte ikke på det, men det kan han jo - med respekt å melde - heller ikke. Chaudrys sønn fikk bare lyst, og hvordan kan Berger Røsland vite om hans barn kunne få en tilsvarende lyst i en lignende situasjon - eller kanskje, mer alvorlig, hadde behov for å bytte skole, f.eks. fordi de mistrivdes eller ble mobbet? Ville ikke det vært like legitimt som at Støres barn eller Stoltenberg'ene i sin tid fikk lyst eller behov til å gå på en annen skole?

Når alt kommer til alt er vel kanskje Chaudrys historie en fin historie, som viser at Aften overdramatiserer sin dekning av den såkalte delte byen.

Chaudrys sønn byttet ikke skole fordi han var misfornøyd med miljøet eller skolene på Furuset - snarere tvert om.

Chaudrys sønn, og kanskje også kameratene hans, har bidratt til at Nordberg skole får en mer etnisk mangfoldig elevgruppe med mer variert bakgrunn.

Greier byrådet å videreføre og kanskje til og med forsterke resultatene av den politikken som føres, og som gjør at skolene i f.eks. Groruddalen fortsatt er svært gode (slik Chaudry også ganske riktig påpeker)  ja, så vil det også kunne føre til større trygghet hos dem som i dag eventuelt flykter av andre og mer negative grunner enn Chaudrys sønn hadde. Det virker ikke som om pressen vil høre etter, men Oslo kommune har  satt inn svært omfattende tiltak for å sørge for at skolene er like gode i hele byen: Det er bl.a. mer ressurser og svært gode lærere på skoler med høy minoritetsandel.

For øvrig bør alle de som er opptatt av den såkalte delte byen kanskje tenke litt mer langsiktig. Det finnes ingen hovedstad, meg bekjent, som ikke er litt delt. Det er utopisk å tenke seg en storby der alt er likt overalt. Det er heller ikke ønskelig. Samtidig har Oslo kvaliteter som gjør at den er langt mindre delt enn mange andre storbyer. For å ta ett eksempel: At det blir flere mennesker med innvandrerbakgrunn i Groruddalen er ikke et uttrykk for ghettofisering, men for det motsatte: Innvandrerbefolkningen "stiger i gradene", får bedre utdanning, høyere inntekter og bedre boliger.

På ett tidspunkt må man også slutte å kategorisere mennesker som "minoritetsspråklige" og "innvandrere". De aller flest barn av innvandrere er norske, de snakker som regel utmerket norsk, de skaffer seg svært god utdanning og blir godt integrert.

Til slutt dette: Stian Berger Røsland deltok i en debatt til i Dagsnytt 18 i kveld. Han møtte en representant for en organisasjon som sniker på trikken i protest mot at trikken ikke blir enda billigere og bedre. Jeg husker ikke navnet hennes, men hun burde ha vært beskyttet mot seg selv. Makan til vås skal man lete lenge etter.

hits