Trafikk og politikk

  • 22.11.2011 kl.19:29 i Blogg

Kan politikken lære noe av trafikken?

Kanskje.

Det er en stund siden jeg hørte om et forsøksprosjekt i en by i Nederland. Der hadde man fjernet alle trafikklys og skilt, innført flere rundkjøringer og ellers overlatt trafikantene til seg selv. Den oppsiktsvekkende nyheten var at trafikkulykkene ble færre enn de var før.

Søndag hørte jeg for første gang mer om konseptet i radioprogrammet (Norges beste?) Radiofront. Shared space heter konseptet, som innebærer at man fjerner alle trafikkregler og signaler om at ulike trafikanter skal oppføre seg på bestemte måter i trafikken. Det fins ingen fortau, ingen lys, ingen skilt, ingen faste regler. Alle trafikanter er likeverdige, enten de går, kjører eller sykler. Og det underlige er: Antall trafikkulykker går ned.

Hvordan kan det ha seg? Ifølge spesialistene som ble intervjuet i Radiofront, har det med trafikantenes holdning og ansvarsfølelse å gjøre. De blir, hver især, avhengig av å ta hensyn, av å se de andre trafikantene og ta ansvar. Adferden styres altså ikke av rigide regler, av forbud og påbud, men av en vilje og et behov for å ta personlig ansvar, både for seg selv og andre.

Selv har jeg den tvilsomme fornøyelsen å være bilist i Oslo sentrum ganske ofte. Det er en skremmende, men også ganske interessant opplevelse. Det er sikkert mye å si om bilistene, men la meg konsentrere meg om fotgjengerne og til en viss grad også syklistene.

For fotgjengere i Norge frister virkelig en nokså livsfarlig tilværelse. Respekten for lys er grensende til null. Og de (for ikke å si vi) går ikke bare over gaten på rødt etter å ha konstatert at det er ufarlig - nei, mange går over gaten når som helst uten å ofre lyset en tanke. De går med barnevogner og mobiltelefoner, sakte og fort, med ryggen til trafikken og med fronten rett mot, med og uten refleks. Ingen ser ut til å ofre bilistene, reglene eller den livsfaren de utsetter seg for, en eneste tanke.

Man skal ikke reise lenger enn til våre nærmest naboland før man ser en helt annen disiplin, der bl.a. rødt lys blir respektert, og syklister holder seg til trafikkreglene. Så hva er så spesielt med Norge?

Jeg får en følelse av at vi representerer det motsatte av Shared space-konseptet. I Norge har fotgjengerne i stor grad fått fortrinnsrett, ingen plikter og minimalt med personlig ansvar. Det er podet inn i oss at vi har forkjørsrett i trafikken, og at bilene må vike for oss. Små barn har lært at trafikken stopper bare de strekker ut en liten hånd, hvilket for øvrig er ganske farlig når de kommer til andre land, der fotgjengerne ikke er gitt like mange rettigheter.

Spørsmålet er hva dette har med politikk å gjøre. Det er kanskje ikke helt åpenbart, men likevel: Fotgjengere i Norge viser kanskje hva som skjer med mennesker som får mange privilegier og syns de har "rett til alt", og som er fratatt eller har gitt fra seg sitt personlige ansvar. Det virker nesten som om de slutter å tenke.

De gode resultatene i Shared space-byene, derimot, viser det motsatte: At mennesker som tar og må ta personlig ansvar uten å ha sær-rettigheter eller regler å forholde seg til, tenker selv - og greier seg bedre.

Kanskje lever de også et bedre liv.

hits