Den politiske debatten om den nordiske modellen har nådd nye og pinlige høyder. Hør bare:

Samarbeidskomiteen for LO-fagbevegelsen og de sosialdemokratiske partiene i Norden, SAMAK, der for øvrig vår egen statsminister er sentral, har engasjert den norske forskningsstiftelsen Fafo til å utføre en forskningsbasert studie av den nordiske samfunnsmodellens kjennetegn og framtidige bærekraft fram til 2030. Forskningsprosjektet ble presentert i januar, og planen er å fremlegge en rekke delrapporter før sluttrapporten kommer i 2014.

SAMAK og Fafo er ikke alene om å forske på den nordiske modellen. En rekke forskere og forskergrupper – og andre miljøer som f.eks. Civita – er engasjert i studier av den nordiske modellen – dens historie, kjennetegn, styrker, svakheter og, ikke minst, fremtid.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Det spesielle med SAMAK og Fafos forskningsprosjekt er noe som nå skjer i Sverige.

Som ledd i forberedelsene av prosjektet har nemlig de svenske sosialdemokratene forsøkt å ta en slags patent på den nordiske modellen. Og anstrengelsene har på sett og vis båret frukt:  Det svenske Patent- och Registreringsverket, PRV, har gitt Socialdemokraterna såkalt varemerkebeskyttelse til begrepet “Nordiska Modellen”. Sagt med andre ord: SAMAK har skaffet seg enerett til å bruke begrepet “den nordiske modellen”. Eneretten gjelder i sammenheng med bl.a. undervisning og utdanning, underholdning, sport- og idrettsaktiviteter og kulturvirksomhet. Og du leste riktig, men les gjerne igjen: Det dreier seg om enerett.

Jeg må innrømme at jeg først trodde det var 1. april da jeg leste dette. Mine svenske venner forteller da også at ingen i Sverige så langt tar dette alvorlig.

Spørsmålet er likevel om man ikke bør gjøre nettopp det.

For hva er egentlig formålet med – og konsekvensen av – at noen varemerkeregistrerer et uttrykk som “den nordiske modellen”?

Formålet kan man kanskje lese mer om i en blogg som lederen av den norske tenketanken Progressiv har skrevet. Her skriver han at “diskusjonen om historien (nå bør) legges død”, bl.a. fordi “forskningen gir overveldende støtte til påstanden om at det er venstresida som har kjempet fram effektive velferdsstater”, og fordi “det svenske patentkontoret (har) gitt de svenske Socialdemokraterna patent på begrepet etter nærmere ett års behandling av en rekke studier”, og dermed gir “ytterligere støtte til venstresida som hevder at forskningen gir dem rett”.  Progressiv henviser spesielt til Civita, som en av de aktørene på borgerlig side i Norge som nå bør slutte å debattere. (I parantes bemerket: Det dreier seg ikke om patent, slik Progressiv synes å tro – men varemerkeregistrering – som tross alt er noe annet. Får man patent på noe, betyr det at man er oppfinner av vedkommende gjenstand. En varemerkeregistrering betyr at man får enerett til å bruke et begrep.)

Varemerkeregistreringen brukes altså allerede, til og med i Norge, som argument for å forsøke å stoppe en politisk debatt. Kanskje også andre partier bør søke “patent” på sine spesialiteter og forsøke å stoppe debatten om f.eks. “markedsøkonomi”, “frihet” og “personlig ansvar”?

Hvor håpløst det er å forsøke å sette punktum for en debatt om den nordiske modellen blir godt illustrert av Progressiv selv i den samme bloggen. Lett retorisk skriver forfatteren at det “avgjørende spørsmålet er hva som ville skjedd hvis ikke arbeidere hadde organisert seg i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiet slik de gjorde. Hva ville skjedd hvis det var høyresida (som) satt med makta i lengre perioder og fagbevegelsen var svak?”

Ja, hva ville skjedd?

Jeg siterer like gjerne den norske forskeren og spesialisten, professor Stein Kuhnle, som har kommentert blogginnlegget slik:

“Bloggen formidler kjente standpunkter og referanser…. Hva ville ha skjedd om DNA hadde fått regjeringsmakt da partiet var med i Komintern (1919 – 23)?  (….)  50 sosialforsikringslover i verden var innført før noe sosialdemokratisk parti kom til regjeringsmakt i verden (som var i Australia i 1910); Se artikkel av Anne Sander og Stein Kuhnle i The Oxford Handbook of the Welfare State (OUP, 2010), s. 61 – 80. Verket på 900 sider er redigert av Francis Castles, Stephan Leibfied et al, og med bidrag fra mange av verdens ledende velferdsstatsforskere….”.

Jeg viser også til Marius Doksheims og mitt innlegg i Aftenposten i forbindelse med at Civita lanserte sin bok om Den norske velferden.

Men enda viktigere enn virkningen på den politiske debatten, er kanskje forholdet til forskningen. Hvordan reagerer Fafo på at de på den ene side, forutsetningsvis, skal drive nysgjerrighetsdrevet, sannhetssøkende og kvalitativt god forskning – samtidig som deres oppdragsgivere og samarbeidspartnere forsøker å slå fast fasit og stoppe debatten på forhånd? For som representanten for SAMAK sier til svenske medier: Dragkampen om den nordiske modellen er avgjort, og andre som vil bruke begrepet, må nå være klar over at det er varemerkebeskyttet (!).

Men er det da noe rom igjen for kritisk forskning?

Problemstillingen er igrunnen tredelt:

For det første er det absurd å forsøke å ta “patent” på noe så allment som “den nordiske modellen”. Det er, som nevnt, som å ta “patent” på “sosial markedsøkonomi”, “valgfrihet” eller “muligheter for alle”.

For det annet er det umulig å ta “patent” på noe det er faktisk uenighet om – ikke bare blant politikere, men også blant fremragende forskere.

For det tredje er det betenkelig og kritikkverdig at forskningsmiljøer bidrar til å forsøke å kneble en åpen og fri debatt ved å true meningsmotstandere med en enerett til meninger eller begreper. Hvordan skal nå politiske meningsmotstandere eller andre forskere forholde seg, hvis de ønsker å publisere noe om “den nordiske modellen” i Sverige? Må man spørre sosialdemokratene eller SAMAK om tillatelse?

For å bli litt mer høytidelig til slutt: 

Å forsøke bruke staten og statens regelverk som “dommer” i det offentlige ordskiftet er i seg selv et slags overgrep mot den frie tenkning. Å forsøke å “eie” ord, uttrykk og argumenter – nærmest bokstavelig talt – hører ikke hjemme i en demokratisk debatt. Det er et misbruk, både av jussen og varemerke-instituttet. Det er det beste argumentet som skal vinne – ikke lommeboken eller “patent” på begreper.  

Jeg håper Fafo og det norske Arbeiderpartiet snarest tar avstand fra dette påfunnet og lar debatten og forskningen fortsatt være fri.

Men PS: Saken virker fortsatt så absurd at jeg fremdeles holder det åpent at det faktisk er en 1.april-spøk. I så fall trekker jeg tilbake alt jeg her har skrevet.