Torbjørn Røe Isaksen har tydeligvis vært i Sverige og lært av Moderaternas suksess som “det nye arbetarpartiet” – for nå skal Høyre bli “det nye arbeidspartiet”. Ifølge Røe Isaksen skal Høyre nå “erobre arbeidsfolk” ved å utmeisle en ny arbeidslivspolitikk. I en stort oppslått artikkel i Aftenposten i dag får vi bl.a. vite at Høyre avviser kutt i sykelønnen, vil stramme inn reglene for midlertidige ansettelser, går inn for allmenngjøring av tariffavtaler, skal kjempe mot “sosial dumping” med den samme retorikken og forståelsen av arbeidsmarkedets virkemåte som vi hører fra venstresiden – og opprettholde et høyt fradrag for fagforeningskontingent.
Forslagene kommer fra en arbeidsgruppe som Røe Isaksen leder, og de skal behandles på landsmøtet neste år – i forbindelse med at Høyre, i likhet med alle andre partier, da skal vedta sitt stortingsvalgprogram for perioden 2013 – 17.
Jeg håper mange i Høyre får med seg at dette bare er forslag, og at det er god tid til å diskutere dem. For her er det noe som skurrer.
Det er nemlig høyst diskutabelt om dette er gode forslag, hvis man vil fornye den norske modellen og sørge for at vi i fremtiden har nok arbeidskraft, god nok arbeidskraft, et arbeidsliv som er tilpasset moderne familier og et mer inkluderende arbeidsliv.
Etter min mening er midlertidige ansettelser viktige for at bl.a. funksjonshemmede og innvandrere skal få innpass i arbeidslivet – og de er nødvendige, fordi partene i arbeidslivet inngår avtaler som øker behovet for slike ansettelser.
Jeg mener også at det er feil å ta bort enhver mulighet for å gjøre noe med sykelønnsordningen frem til 2017. En innstramning i sykelønnsordningen kan bli nødvendig for å redusere sykefraværet og redusere utgiftene til ordningen. Det kan også bli nødvendig for å skape en bedre symmetri i trygdeordningene og redusere overgangen til uførhet. Kanhende finnes det også noen velgere på høyresiden som bent frem mener at det er riktig å tjene litt mer på å gå på jobben enn på å være hjemme.
Spørsmål om allmenngjøring av tariffavtaler og/eller innføring av minstelønn er en del av diskusjonen om sosial dumping. Det er skuffende å se hvordan Røe Isaksen bare overtar venstresidens retorikk og påstander om “useriøse aktører” som skaper en “lønnsspiral nedover” og bedriver “grov utnyttelse av arbeidskraft”. Dette er et vrengebilde av situasjonen for de aller, aller fleste arbeidsinnvandrere, som snarere opplever sosial jumping og et stort sprang oppover når de kommer til Norge. At det finnes kriminelle og aktører som er helt useriøse er selvsagt også sant, men dette er ikke hovedbildet. Påstander om sosial dumping, som for øvrig er et meget diffust begrep, brukes ofte som et vikarierende argument for å motsette seg konkurranse fra arbeidsinnvandrere.
Men forslagene til Røe Isaksens arbeidsgruppe skurrer også på andre måter. Man får unektelig inntrykk av at Høyre prøver å lære av Moderaterna. Men i så fall har man lært mer om retorikken og mindre om politikken. Moderaterna endret sin retorikk og kalte seg det nye “arbetarpartiet”, fordi de ville satse sterkere på å få folk i arbeid, altså på arbeidslinjen. Men politikken var nærmest motsatt av den Røe Isaksen anbefaler. Moderaterna gikk inn for betydelige skattelettelser, innførte det såkalte RUT/ROT-fradraget, strammet inn arbeidsledighetstrygden og innførte kutt i sykelønnsordningen. Modernaterna er blitt beskyldt for å føre en mer høyrevridd politikk enn sosialdemokratene gjorde før dem. Røe Isaksen beskyldes nå for å gå i motsatt retning.
Et parti som skårer 25 – 30 prosent på meningsmålingene har ikke et imageproblem. Høyre trenger ikke å skifte politikk for å få “arbeidsfolk” til å stemme på partiet, for arbeidsfolk stemmer allerede på partiet.
Derfor bør Høyre hverken blindt kopiere sine gamle forslag eller kopiere Arbeiderpartiets politikk – men finne frem til en fremtidsrettet poltikk som best mulig kan bidra til å fornye den norske modellen, slippe flere til på arbeidsmarkedet og skape et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv – tilpasset behovene i samfunnet og menneskers liv.
Det er ikke uten videre lett, men partiet har fortsatt ett år igjen, så det er lov til å håpe.
Normalt er jeg veldig enig med Røe Isaksen, men her er det helt skivebom. Det er derfor veldig godt å se at du, og mange andre høyrefolk, stiller dere tvilende til disse ideene. Hvis man tar en titt på Unge Høyres forslag til program for arbeid og utenforskap, som skal behandles ved årets landsmøte (i juni), så er flere av forslagene der direkte motpoler til det vi i dag kan lese i Aftenposten.
Man trenger ikke endre Høyres politikk for å fornte det som et parti for den vanlige arbeider. Høyres politikk er allerede i dag den som vil gi flest mulig mennesker de beste mulighetene. Jeg finner det derfor nærmest uforståelig at disse forslagene fremkommer på denne måten, og håper de kan “nedkjempes” i stor grad frem mot neste år.
Takk for et meget godt innlegg. Måtte Høyre alltid forbli Høyre!
Spørsmål: Hvorfor mener du at midlertidige ansettelser er viktige for å få mennesker med funksjonshemminger inn i arbeidslivet? Jeg har mange venner med funksjonsnedsettelser, og det virker som det er flere andre faktorer som holder dem utenfor arbeidslivet enn manglende midlertidige stillinger. Og sånn er det vel med innvandrenre, også?
Om man presser sykelønnsordningen vil det også oppstå press på forsikringsordninger for at den syke skal kunne sikre seg økonomisk. I dag har vi 100% lønn ved sykdom kun inntil 6G. Utover det må man betale en forsikring. Det er urimelig å ta fra de syke sine penger bare fordi de er syke. Det Høyre hele tiden ser ut til å være engstelige for, er at noen skal snike til seg penger fra Høyres lommer. Sett heller opp bedre krav til dokumentasjon av sykdom slik at utbetalinger blir sikrere og reelle. Bruk aktivitetstilbud som rehabilitering langt tidligere i en sykdomsprosess for å verifisere sykdommene. Sørg for at den syke må ha tettere oppfølging. Det er nok av tiltak som kan tas i bruk før man reduserer folks inntekt i en høyst usikker periode. En som blir syk og det alvorlig syk, velger ikke å bli syk. Du får ikke syke mennesker fortere tilbake i jobb fordi du tar fra dem deres økonomiske trygghet. Hvorfor skal Høyrefolk alltid rakke ned på disse menneskene?
helt enig med Magnus her, jeg blir faktisk forarget av at en så skarp og kyndig politiker som Røe Isaksen fremmer dette, dette er villedende og frustrerende lesning, jeg stemmer ikke Høyre fordi jeg vil ha sykelønn og fast ansettelse men fordi jeg vil ha et lavere skattenivå, en mer ekspansiv økonomi og råderett over mine økonomiske midler, jeg stemmer høyre fordi jeg vil ha mindre byråkrati og mer frihet.
Hvis Høyre vil fjerne skattefradraget for fagforeningskontingen så vil det si at folk som er fagorganiserte må betale mer skatt……
Clemet velger å si det sånn at man skal tjene på å gå på arbeid,men hvor mye skal man tape på å være syk? Sykefraværet er størst hos de med minst lønn, med sterkt redusert inntektsgrunnlag pga sykdom så gjør Høyre det bare enda verre for denne gruppen. Så hvor mye skal de tape? Er det bare snakk om få karensdager eller hva?
For å få ned sykefraværet er det også andre ting man kan gjøre, jeg har via min jobb fått en del innsyn og informasjon om dette,men fortsatt virker det sånn i praksis at når folk er syke så skal de være hjemme.
Meningen med dagens ordning er at man skal møte på jobb og gjøre litt selv om man er syk, det kommer selvsagt an på sykdommen,men slik fungerer det ikke. Når folk med en vond rygg eller fot heller vil være hjemme enn å gjøre lette oppgaver på arbeidsplassen så skjønner alle at dette ikke fungerer. HER er det mye og hente da man vet at dess lenger folk er vekke fra jobb dess mindre sjanse er det at de kommer tilbake. I tillegg er dette bra for psyken, man kommer seg opp og får struktur på hverdagen, holder kontakt med arbeidsplassen og er sosial.
Slik er det i hvertfall meningen at det skal fungere i dag,men sånn er det ikke. Kan Høyre gjøre noe med dette?
Som flere andre har sagt er nok dette en av få ganger jeg har vært direkte uenig med Torbjørn Røe Isaksen. God å se at dette ikke er det mest populære forslaget i Høyres historie.
Nei nei nei, Røe Isaksen!
Me stemmer Høgre for å sikra dei beste rammevilkår for å baka størst mogeleg kake. Dei andre partia (minus Venstre) er kakedelarar. Særinteresseparti med formål å skaffa seg størst mogeleg kakestykke. Den største samling av særinteresser i Norge heiter Arbeiderpartiet.
Høgre er i dag det beste partiet for arbeidaren. Fordi Høgre sikrar landet og dermed arbeidaren størst kake, best velferd. Dette skjer gjennom forståing av at velferd langsiktig må skapast mens sosialistane er av den oppfatning at velferd skjer gjennom vedtak.
Sentralt i kakebaksten er det private næringsliv. Kapital er ein avgjerande innsatsfaktor for velferd. Høgre er ikkje eit parti for dei rike; 8.000 norske rikingar kan maksimalt gi Høgre 8.000 stemmer. Våre tre vekstperiodar siste 100 år har me fått gjennom kapitaltilførsel, sist gjennom gevinsten i oljelotteriet.. Kapital er berre eit problem i misunnelsesbasert jantelovssosialisme, til og med Erik Solheim kan no etter vrakinga til FN-jobben tillata seg å være ærleg og seier at “Veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer”. Utruleg!
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hoyresiden-har-hatt-rett-6831488.html
Bak privat kapital ligg innsats, kunnskap, ansvar og bransjeekspertise m.m. Privat kapital er ansvarleg, profittsøkjande og framoverbasert. Når Ap investerar fellesskapet sine midlar er det primære stemmekjøp. Investeringa skal styrast av folk med partiboka i orden; kompetansen er sekundær. Norsk Jernverk tapte 400 millionar siste kvartalet det var i drift, mange sjukeheimsplassar det. Privat kapital tek risiko som norske Algeta er eit døme på. Dei lagar i samarbeid med giganten Bayer kreftpreparatet Alpharadin med eit estimert salgspotensial på 1,2 milliarder dollar. Skattelette til dei rike gir oss ikkje berre arbeidsplassar, skatteinntekter og velferd, men det kan også gi eit lengre liv. Som motsats til vinglete sosialistar som klipper bånd før valg og legg ned 3 mndr seinare (Biodieselfabrikken i Fredrikstad).
Arbeidaren sin beste venn er “rikingen”. Den største fare for arbeidaren er sosialistane -uten andre mål enn å vinna valg gjennom å lova særfordeler til eigne velgjarar med rekning til fellesskapet. Ein kan la seg sjarmera av spanske fagforeiningar som har kjempa gjennom eit rigid oppsigelsesvern. Dei er ikkje like imponerte dei 40% av spanske ungdomar som ikkje kjem inn i arbeidslivet!
Røe Isaksen, eg utfordrar deg til uformell debatt rundt problemstillinga!
Kan du ta med deg fantastiske Clemet, tysdag 12.juni kl 17 til Bar & Cigar, C.J.Hambroes plass 2c? Velkomne de andre debattantar her inne også, eg stiller med norske jordbær -og eit glas brus!