Den store, forvirrende forsvarsdebatten

  • 14.09.2016 kl.23:21 i Blogg

For cirka 14 dager siden skrev jeg et innlegg om hvor uheldig det er med lekkasjer fra Regjeringens behandling av langtidsplanen for Forsvaret.

Ingen i pressen har gitt uttrykk for at de er enig med meg eller har forstelse for det jeg sier. I Dagsavisen mente de at lekkasjer er bra, noe jeg svarte p her - og ogs Dagens Nringsliv sa seg uenig med meg i Politisk kvarter.

Det er fortsatt ingen i pressen, som jeg har lagt merke til, som reflekterer over hvilke negative konsekvenser slike lekkasjer kan ha. Riktig nok mener man at lekkasjene har bragt forsvarsministeren i en vanskelig situasjon, men det er, slik pressen ser det, hennes eget problem. For vrig tjener det visstnok bare demokratiet at dokumenter lekker ut - enten det er regjeringsnotater eller interne, faglige innspill fra for eksempel FFI.

Dagbladets leder i dag er et godt eksempel. Den illustrerer p en utmerket mte hvordan disse lekkasjene ikke bidrar til opplyse debatten, men til forvirre den - hvilket utmerket godt ogs kan vre hensikten fra den eller de som lekker. Det er nemlig ingen som med disse lekkasjene virkelig fr innsyn i den fortrolige delen av Forsvarsdepartementets eller Regjeringens behandling av langtidsplanen - til det mangler enorme mengder informasjon. Lekkasjene omfatter bare en brkdel av de dokumentene som har vrt i omlp, og ingen kjenner til de samtalene som ble frt, de vurderingene som ble gjort eller de vedtak som ble truffet underveis. Og vi fr heller aldri vite det, ettersom slike lekkasjer skaper en asymmetri i debatten: Noen misforstr, mistolker og spekulerer i det som lekkes ut, men ingen av dem som virkelig kjenner saken, kan delta i debatten om dokumentene som lekkes. Det er umulig av mange grunner: Den eller de som har lekket dokumentene, har begtt et alvorlig lovbrudd. Det kan ikke "belnnes" med at de fr sette premissene for debatten eller tvinger de lovlydige til beg lovbrudd ved selv lekke. Dessuten er det nesten umulig redegjre i detalj for alt man har tenkt, utredet eller drftet i lpet av en svrt omfattende, langvarig og kompleks beslutningsprosess. En god prosess i slike saker krever at mange er med, at det er hy grad av tillit mellom de som deltar, og at man kan tenke og teste ut tanker helt fritt. 

Problemet n er at slike prosesser hyst sannsynlig vil bli snevret inn. Jeg fler meg sikker p at denne saken bidrar til en generell svekkelse av tilliten i "systemet". Alle blir mer oppmerksomme p faren for lekkasjer og vil opptre deretter. I verste fall vil den gode kulturen og arbeidsmoralen i departementene - og samarbeidet mellom politiske ledelse og de faglige medarbeiderne - bli drligere, og det er, virkelig, et stort tap for Norge. Og for presisere det nok en gang: Jeg aner ikke hvem som lekker - det er uansett, slik Trygve Slagsvold Vedum uttrykte det forleden, gift i systemet.

Jeg kan mye om forvaltningen, men jeg kan ikke like mye om Forsvaret. Likevel er det lett  se at det n sies og skrives utrolig mye som bde er rart og feil. Intervjuet med Robert Mood i Aftenposten, som Dagbladets leder bygger p, er bare ett eksempel. Selve hovedpstanden i intervjuet, om at forsvarsevnen blir svakere og ikke sterkere de neste fem til ti rene, underbygges ikke og er heller ikke riktig. Det som skal skje allerede i 2017, vil ke, ikke svekke, kampkraften. Intervjuet etterlater ogs inntrykk av at for eksempel kampfly frst skal prioriteres om mange r, mens kampflyanskaffelsen faktisk pgr for fullt. Oppslaget formidler dessuten rene faktafeil, bl.a. om omfanget av Heimevernet.

Dagbladet kolporterer synspunktene til Mood og legger til litt ekstra for kjente, blant annet ved vise til en lekket rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Regjeringen. Dagbladet hevder, mer eller mindre direkte, at Regjeringen bryter med de lange linjene i forsvars- og sikkerhetspolitikken og dermed i forholdet til NATO, men det er vel egentlig motsatt: Det er Dagbladets lange linje som ville ha fjernet oss fra NATO, mens Regjeringens opplegg er en forutsetning for at vi skal kunne bevare forholdet til NATO. I denne forbindelse kan det kanskje vre nyttig lese dette avisinnlegget fra FFI

Dagbladet kaller det et "prestisjenederlag" for forsvarsministeren at hun (hvis vi skal tro medienes tolkning av lekkede dokumenter) gikk inn for bevilge mer til Forsvaret de neste 20 r enn det som n er foresltt i langtidsplanen. Men nr man kaller dette et "prestisjenederlag" viser det bare at man ikke vet noe om hvordan de interne (budsjett)prosessene i regjeringen er. Eller for si det p en annen mte: Dersom dette er logikken, lider samtlige statsrder i Norge, i alle regjeringer, det ene prestisjenederlaget etter det andre.

Noe jeg syns er veldig merkelig, er at ikke flere undersker og leser hva forsvarssjefen mener om forslaget til langtidsplan. Dagbladet er opptatt av "en lang rekke lekkasjer og kritiske innlegg fra sentrale offiserer og eksperter" (jeg har for vrig lagt merke til en av dem, som n er i vpenhandlerbransjen), men hvorfor ikke av forsvarssjefen?

Forsvarssjefens mening kan nemlig leses i sin helhet, som et vedlegg til langtidsplanen. Og hva sier han? Jo, han sier blant annet dette til slutt: 

"Gjennom denne proposisjonen har regjeringen tatt et veivalg i den langsiktige utviklingen av Forsvaret, noe jeg anser vre svrt positivt. Et historisk konomisk lft i 20-rsperioden legger grunnlaget for kunne utvikle et relevant forsvar som er i stand til lse de plagte oppgavene."

Og: 

"Regjeringen foreslr i stor grad endre Forsvaret i trd med mitt fagmilitre rd. Forsvaret utvikles med en tilstrekkelig operativ evne til mte de sikkerhetspolitiske utfordringene. Videre prioriterer regjeringen ke beredskapen og relevansen til de kapasitetene vi allerede har, fr vi moderniserer og fornyer strukturen."

Det er virkelig en skjebnens ironi at nettopp forsvarsminister Ine Eriksen Sreide n utsettes for s mye kritikk. 

Hun har mer kunnskap, til dels svrt mye mer kunnskap, om Forsvaret og forsvarspolitikk enn veldig mange forsvarsministere fr henne.

Hun er veldig respektert internasjonalt.

Hun har, mer enn noen fr henne, lagt opp til en pen og rlig debatt om situasjonen i Forsvaret og hva som skal til for styrke forsvarsevnen.

Hun har ftt gjennomslag for et historisk lft i bevilgningene til Forsvaret - etter ha overtatt et forsvar som ville ftt en realnedgang i rene som kommer, dersom ingenting ble gjort. Forslaget hun legger frem, ligger s nrt opp til forsvarssjefens nske at han har sagt seg meget fornyd.

Og hun str sttt i stormen - antagelig fordi hun kan sakene sine, og fordi hun vet at hun har stor sttte, blant annet i Forsvarets ledelse.

 

 

 

 

 

hits