I dag bringer Dagsavisen et intervju med NHO-sjefen Kristin Skogen Lund.

I dette intervjuet gjør journalisten et nummer av at venstresiden ofte mistenker folk på høyresiden for ikke å si det de egentlig mener – og spør om ikke Skogen Lund kan forstå hvorfor venstresiden gjør det. Han syns blant annet at det er vanskelig å tro på henne og høyresiden  når de sier at de er for sosial utjevning samtidig som de vil “kutte i skatten for de aller rikeste”. Han syns tydeligvis også det er vanskelig å forstå at ikke Skogen Lund forstår hvorfor venstresiden ikke tror på høyresiden.

Denne journalisten har altså problemer med å tro på det hans meningsmotstandere sier at de mener, og han har ingen evne til å sette seg inn i de argumentene for eksempel NHO bruker hvis de ønsker at en skatt skal kuttes. 

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Ville Black Friday-tilstander💥

I intervjuet avlegges også Civita en visitt, hvilket nærmest brukes som et “bevis” på at Skogen Lund ikke mener det hun sier. For som journalisten påpeker: Det fins en svensk tankesmie, som han kaller Civitas “motstykke”, som visstnok har gått inn for å halvere foreldrepermisjonen og utbetale støtten som et lån i stedet. Og dette må da, ifølge journalisten, få Skogen Lund til å skjønne at det er vanskelig å tro på det hun sier?

Hva Civita eventuelt måtte ha publisert om fødselspermisjonen er journalisten tydeligvis ikke interessert i – antagelig fordi han tror at heller ikke vi i Civita mener det vi sier og skriver. I Civita er det først og fremst Mathilde Fasting som har engasjert seg i dette temaet, og hun går ikke inn for kutt, men for full likestilling mellom mor og far når det gjelder fødselspermisjon, og fjerning av kontantstøtten. Men dette har ikke journalisten prøvd å finne ut – eller kanskje han syns det er unødvendig, siden vi på høyresiden likevel ikke mener det vi sier at vi mener?

Dette er et bitte lite, men illustrerende eksempel på en debatteknikk som forsurer hele den politiske debatten. Alle som deltar i samfunnsdebatten, går nok i denne fellen en gang iblant, men noen gjør det mye mer og mye mer bevisst enn andre. Wegard Harsvik, som har jobbet for Trond Giske og nå jobber i LO og sitter i styret i tankesmien Agenda, har nærmest gjort det til en profesjon. Han kan nesten ikke skrive et eneste innlegg uten å skrive om hva høyresiden egentlig mener. Hadde det ikke vært for at det er så monomant og nesten konspiratorisk, slik at det bidrar til å ødelegge den politiske debatten, kunne det vært underholdende.

Noen ganger brukes denne teknikken på en så grov måte at det vekker reaksjoner.

Det vakte for eksempel oppsikt den gangen utviklingsminister Heikki Holmås sa at flere barn ville dø med Høyres og Fremskrittspartiets bistandspolitikk. Jeg kan ikke erindre at han ble satt på plass av daværende statsminister Jens Stoltenberg.

Jeg selv reagerte også da Trond Giske i valgkampen i fjor uttalte at Høyre og Frp ønsket store økonomiske forskjeller mellom folk.

Det finnes utallige slike eksempler, og i dag er det kommet et nytt: Justis- og innvandringsminister Sylvi Listhaug skriver på sosiale medier at “Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet“. Dette skriver hun fordi Arbeiderpartiet var med på å stemme ned et forslag om at norske fremmedkrigere skal kunne fratas passet uten at det avgjøres av en domstol. Men Arbeiderpartiet mener selvsagt ikke dette fordi det mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, og det vet Listhaug godt. Det er ikke engang, etter manges mening, godtgjort at det vil ha noen som helst betydning i praksis at ikke Høyre og Frp fikk igjennom sitt forslag.

Det er lett å forstå at Arbeiderpartiet reagerer på dette – og også at det virker ekstra sterkt i lys av minnene om 22.juli.

Men skal man få bukt med denne typen forsøpling av den politiske debatten, er det nok mange som bør gå i seg selv.

Oppdatert kl.16.55: Etter at jeg publiserte denne bloggen, var det enkelte som på Twitter reagerte på at jeg ikke kritiserte Jan Tore Sanner, som er nestleder i Høyre, fordi han, i VG, hadde anklaget Arbeiderpartiet for å “trekke 22.juli-kortet” i denne saken. Jeg hadde ikke fått med meg at han hadde brukt dette uttrykket, og jeg syns ikke det er passende. Heldigvis har han nå beklaget denne uttalelsen.