Det kan se ut til at SVs motstand mot hijab i skolen er i ferd med å svekkes. Det er i hvert fall en tydelig spakere Kristin Halvorsen som uttaler seg til Dagsavisen i dag. Nå mener hun at "forbud ikke er veien å gå, verken lokalt eller sentralt". Hun vil bare "vite hva (hun) skal svare om en skole eller kommune spør om de kan innføre et forbud" mot hijab. Det er kun derfor hun har bedt om en juridisk vurdering fra lovavdelingen.
Det høres veldig proaktivt ut, siden det ikke er noen i skole-Norge som så langt har tatt til orde for å forby hijab. Men la gå. Det kan ikke være forbudt å være godt forberedt på spørsmål som kan komme.
Viktigere er det da å lese hva Halvorsen selv mener. Nå heter det nemlig at det eneste hun har "påpekt", er "at barn i barneskolen skal slippe å gå med voksne religiøse plagg uavhengig av religion". Jeg antar det betyr at hun er like opptatt av at barn skal slippe å bære et kors i halsen, og at også kristne foreldre som på en eller annen måte oppmuntrer sine barn til det, fortjener å høre at kunnskapsministeren er like bekymret for deres barn?
Uansett er det gledelig at SV-lederen nå demper den voldsomme kritikken mot hijab som hun og andre SV'ere har gjort seg til talspersoner for i det siste. For fortsatt gjenstår det å få vite hvilke problemer bruken av hijab egentlig fører til.
Integrering handler først og fremst om inkludering i utdanning og arbeid, som, i de aller fleste tilfeller, også forutsetter at man kan eller lærer seg norsk. Men i så måte er ikke innvandrerjenter spesielt dårlig integrert – snarere tvert om.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2009 viser at 79 prosent av alle jenter med innvandrerbakgrunn i Oslo, som er født i Norge, fullfører videregående skole. Det er 10 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet for alle elever, og det er bedre enn for etnisk norske jenter.
Mange av disse innvandrerjentene går videre til høyere utdanning, hvilket fører til en høy andel jenter med minoritetsbakgrunn mellom 20 og 24 år på universitetene: 64 prosent av jentene med indiske foreldre tar høyere utdanning. 50 prosent av jentene med vietnamesiske foreldre tar høyere utdanning. Men også jenter med pakistanske foreldre tar i større grad høyere utdanning enn gjennomsnittet i befolkningen, som er 36 prosent.
Alle disse godt integrerte jentene er ikke muslimer, og alle har ikke gått med hijab da de var barn.
Men mange har nok gjort det. Og likevel har det altså gått bra.
Så det er altså slik at sålenge jentene utdanner seg, så er forbud mot hijab et ikke-tema.
Snakker om prinsippfasthet – hijab skal bare forbys dersom forbudets effekt kan måles i økt antall personer med høyere utdanning.
Denne argumentasjonen minner veldig om Audun Lysbakken, noe som er litt skremmende. Integrering betyr bare sysselsetting, og total segregering er å foretrekke fremfor den minste antydning til assimilering.
Hva gjør dere med solidaritet med jentene som blir tvunget til å dekke seg?
Det er disse jentene man skal ha fokus. http://kabylia.wordpress.com/2010/03/07/hidjab-uniform-for-islamister/
Til Rolfkake:Jeg mener selvsagt ikke at hijab i skolen burde vært forbudt, dersom innvandrerjenter ikke hadde utdannet seg like mye. Men tallene viser at de er godt integrert i utdanning, og det kan jo være en nyttig opplysning for dem som eventuelt tror at f.eks. bruk av hijab med nødvendighet fører til dårlig integrering.
Til Tahar: Det finnes åpenbart jenter som tvinges til å bruke hijab. Men da er det primært tvangen som er problemet – ikke hijaben. Tvang – fra foreldre vis a vis barn – kan ta mange former.Visse typer tvang er selvsagt; det er foreldrene som oppdrar sine barn og derfor bestemmer over dem. Andre typer tvang kan være klart uheldig, mens atter andre typer tvang er direkte ulovlig. I slike tilfeller har vi allerede virkemidler, slik vi har for etnisk norske barn som også utsettes for ulike typer overgrep. Det kan f.eks. være en innsats fra skolen selv, barnevernet eller politiet.
Men genererelt er det jo også lov å bry seg og vise omsorg, omtanke og solidaritet med naboens barn – dersom man ser at kanskje ikke alt er som det skal være.
Har lovavdelingen konkludert i spørsmålet om hijab?
Takk for kyndig og over tid velformulert standspunkt i religionsfrihets-spørsmål i Norge. Frafallet i normalt opplyste kretser er bekymringsfullt og er vel en sterkt bidragende årsak til at islamofobien fortsetter å bre ut seg.
Alvoret i situasjonen avspeiler seg i daglig vold mot muslimer over hele Europa, en stadig tilspissing av situasjonen som driver store grupper av unge (ofte arbeidsløse) muslimer mot en radikalisering.
Spørsmålet er om et religions-neutralt standspunkt er tilstrekkelig nå – jeg vil prøve tanken at man fra det offentlige side må ta til sterkere midler før vi får samme dype skyttegraver i den religionspolitiske samfunnsdebatten som f.eks. Danmark og Frankrike.
Er det ikke på tide å peke på det positive i at Norge er på vei å få en flora av religioner?