Forleden skrev jeg en blogg om kvinner og matematikk.

I dag har jeg fått svar av Dagbladet i en leder med tittelen “Mor Nille tar matte” – som jeg imidlertid ikke finner på nett.

Dagbladet har mange kvaliteter. Lederartiklene er ikke en av dem. De er ofte preget av lavt presisjonsnivå og liten indre sammenheng. Det gjelder ikke alltid – John Olav Egeland (tipper jeg) skriver ofte svært godt om personvern – men litt for ofte er lederartiklene i Dagbladet bare ugjennomtenkt synsing.

I dagens lederartikkel er det også mye å gripe fatt i, og la meg kommentere noe:

Dagbladet skriver at det er en “påstand” at “lærerne i grunnskolen er (…) for dårlige i matte til å lære bort faget”.

Nei, det er ikke en påstand – det er et faktum: 1) Norge har i mange år hatt en lærerutdanning uten obligatorisk matematikk. Vi har derfor lenge hatt matematikklærere i norsk skole som i verste fall selv avsluttet matematikkopplæringen etter første år i videregående. 2) Det er fortsatt mange matematikklærere i norsk skole som mangler fordypning i matematikk. 3) Det er godt dokumentert at elever som undervises av lærere med fordypning i matematikk, får bedre resultater i matematikk enn elever som undervises av lærere med mindre kompetanse.

Dagbladet gjengir meg ved å skrive at “jenter angivelig er mindre motivert for matte enn gutter”.

Nei, det er ikke “angivelig”  -. det er et faktum. Det er, ifølge bl.a. SSB. betydelige kjønnsforskjeller i motivasjonen for realfag og matematikk.

Dagbladet skriver, for å begrunne sitt syn, at det er “lite som tyder på at guttas hegemoni innen noe fagfelt vil vare, eller at jenter er dårligere i matte”.

Jeg er enig i at “hegemoniet” på ulike fagfelt ikke nødvendigvis vedvarer – lege- og advokatyrket er i ferd med å bli “jenteyrker” – men:  Dagbladet gjengir mine synspunkter feil når avisen later som jeg mener at jenter er “dårligere i matte” enn gutta er. Tvert om: Jentene er, i hvert fall målt ved karakterer (som ikke nødvendigvis er et godt mål), bedre enn guttene i alle fag unntatt gymnastikk. Derfor skriver jeg heller ikke i bloggen min at jenter er dårligere i matte – men at de er mindre motivert.

Når Dagbladet skriver om “hegemoni” er det for øvrig uklart hva slags hegemoni det er snakk om: Er det f.eks. interessen for fag eller yrker?

“Du må ikke være Einstein for å undervise i matte i grunnskolen”, skriver Dagbladet.

Nei, du må ikke være Einstein, men du må være ganske god. Norge har i mange år deltatt i den såkalte Timss-undersøkelsen, som dreier seg om realfag, herunder matematikk. Resultatene er, som vi vet, ikke så bra – og forklaringen er bl.a. manglende lærerkompetanse.

Dagbladet skriver at jeg er “kvoteringsmotstander”. Det er feil. Jeg er veldig skeptisk til radikal kvotering og mener at det må foreligge svært gode grunner for å ta i bruk et slikt tiltak. Men jeg er ikke imot moderat kvotering – det praktiserer jeg selv. Men: Jeg er, slik jeg skrev i bloggen min, mot kvoteringsloven for ASA-selskapene. Men det er av mange andre gode grunner enn de Dagbladet ser ut til å overskue – herunder det betenkelige i at staten lovfester en kvoteringsordning i private selskaper.

Dagbladet antar at jeg ønsker å “kvotere inn mannlige mattelærere” og forklarer meg at det ikke er nødvendig, siden ingenting tyder på at mannlige mattelærere stenges ute.

Men Dagbladet antar feil. Jeg er ikke så dum at jeg tror at det er en kvoteringsordning for menn som mangler. Det som mangler, er en helt annerledes og mer krevende jobb enn å vedta enkle kvoteringsregler. Ingenting er enklere enn å vedta en regel, en lov, peke på synderen og lene seg tilbake. Det som er hardt arbeid, er å lede en virksomhet hvor det må gjøres reelle og grunnleggende forandringer som gir bedre resultater, f.eks. når det gjelder kjønnsbalanse. Og det er nettopp dette som er min kritikk: Politikere (og Dagbladets lederskribent) velger bort det harde arbeidet – til fordel for enkle symboltiltak. En lov som påbyr kvotering til styrene i ASA-selskapene er en “quick fix” for politikere. Å endre den enormt skjeve kjønnsfordelingen i offentlig sektor er et svært krevende og langsiktig arbeid, som neppe kommer til å få mye ros av noen.

Dagbladet skriver at jeg “rakker ned” på lærerne.

Nei, Dagbladet, jeg har ikke rakket ned på noen. Jeg har skrevet så presist jeg kan og, etter min mening, respektfullt om et problem i norsk skole. Jeg syns nemlig det er et problem når andelen kvinner i barneskolen nærmer seg 100 prosent, samtidig som vi vet at kjønnsbalansen fremover neppe blir bedre, men sannsynligvis enda dårligere, bl.a. i vidergående skole.

Til slutt dette: Det må da også, selv for Dagbladet, være et tankekors at det er så akseptabelt og alminnelig å skrive nedsettende, ironisk og sarkastisk om miljøer der menn dominerer (som f.eks. i styrene i næringslivet) – mens det er “nedrakking” hvis man, uten ironi eller nedsettende kommentarer, påpeker faktum om miljøer der kvinner dominerer?

Og: Er det ikke rart at mannsdominerte miljøer, ifølge mange, går glipp av svært viktig kompetanse og erfaring – mens kvinnedominerte miljøer ikke mangler noen ting?