For en tid tilbake skrev jeg en blogg om en “dypt bevart hemmelighet” – og om det som kanskje kunne bli en “skolerevolusjon” i Danmark.
Med uttrykket “dypt bevart hemmelighet” siktet jeg til at de færreste i vårt samfunn vet særlig mye om lærernes arbeidstidsavtale, heller ikke de som ellers er sterkt engasjert i skolen og/eller i skolepolitikken.
Med “skolerevolusjon” siktet jeg til at det pågikk forhandlinger med lærerne i Danmark, og at kravet fra både kommunene og staten (og dermed også den danske sentrum/venstre-regjeringen) var at arbeidstidsavtalen skulle fjernes. I Danmark er grunnskolelærernes arbeidsgiver kommunene, altså KL, mens gymnaslærernes arbeidsgiver er staten.
Det fremkom nok av innlegget mitt at jeg mener det ville være en fordel for elevene også i norsk skole om den norske arbeidstidsavtalen, som i prinsippet er som den danske, kan avskaffes eller i det minste forenkles.
Blogginnlegget har avstedkommet en rekke kommentarer – delvis i videre dialog med meg – hvorav de fleste har en del til felles:
De er stort sett skrevet av lærere.
De er stort sett (svært) negative til å fjerne eller forenkle arbeidstidsavtalen.
De er stort sett anekdotiske. Flere har problemer med å tro på den statistikken og aggregerte informasjonen som f.eks. SSB, Utdanningsdirektoratet eller OECD frembyr.
Mange mener dessuten at jeg ikke vet hva jeg snakker om – hvilket også har ledet til en god del ironiske og sarkastiske kommentarer.
Men mens disse kommentarene ble skrevet, gikk forhandlingene i Danmark videre – og nå foreligger det første resultatet:
Staten, ved den sosialdemokratiske finansminister Bjarne Corydon, og gymnaslærerne er blitt enige om å avskaffe gymnaslærernes arbeidstidsavtale.
Gymnaslærerne får mer i lønn – mot at de overlater til rektorene å tilrettelegge lærernes arbeidsdag. Som det heter i en omtale av forhandlingene (min oversettelse): “Hittil har arbeidstiden vært regulert i en sentral arbeidstidsavtale, som bestemmer hvor mye tid gymnaslærerne kan bruke på undervisning, forberedelse, eksamen, oppgaveretting osv. Den nye avtalen betyr at rektorene fremover kan lede og tilrettelegge arbeidet etter lokale behov i dialog med gymnaslærerne – slik det er på alle andre arbeidsplasser….”.
Forhandlingsresultatet innebærer at den nåværende arbeidstidsavtalen etter skoleferien i år erstattes av en ny modell, der lærerne skal arbeide akkurat like mye som før i løpet av et år – målt i timer – men der det blir en fast og sammenhengende daglig arbeidstid på arbeidsplassen, altså skolen – og der rektor ut fra behov, men selvsagt også i dialog med lærerne, kan bestemme hva tiden skal brukes til – slik det stort sett er på andre arbeidsplasser.
Forhandlingsresultatet er kontroversielt blant gymnaslærerne. De som har forhandlet og vedtatt forhandlingsresultatet, viser til at alternativet hadde vært verre: Det politiske miljø i Danmark – altså arbeidsgiver – har stått så samlet at det har vunnet frem (bare Enhetslisten – altså det danske Rødt – har ikke stått bak).Ved en tilfeldighet traff jeg den danske undervisningsministeren (tidligere SF, nå sosialdemokrat) akkurat da forhandlingsresultatet var klart, og hun var – for å si det enkelt – veldig glad og fornøyd.
Forhandlingsresultatet har tydeligvis inspirert KL, som fortsatt forhandler med folkeskolelærerne. Og siden noen på min blogg har spurt meg hvorfor politikerne – og jeg – er så opptatt av dette, så la meg her vise til hva danske KL sier:
KL presiserer at lærerne ikke skal arbeide mer enn de gjør nå – de skal bare arbeide på en annen måte.
Grunnen til at KL vil at lærerne skal arbeide på en annen måte, kan deles i tre:
* Lærerne betyr alt for elevenes læring.
* Rigide regler (i arbeidstidsavtalen) gjør at lærerne får lite tid med elevene: Danske lærere underviser i gjennomsnitt mindre enn 50 prosent av arbeidstiden, og de mest erfarne lærerne underviser minst.
* Rigide regler gjør at man arbeider “på autopilot” fremfor å ta utgangspunkt i reelle behov.
Det blir spennende å følge den videre utviklingen i Danmark på to måter: For det første blir det spennende å se hvordan forhandlingene ender i kommunesektoren – og for det annet blir det spennende å se hvordan den nye gymnasavtalen vil virke i praksis.
I mitt forrige blogginnlegg skrev jeg “Skolerevolusjon i Danmark?” – altså med et spørsmålstegn.
Det er nok allerede tid for å fjerne spørsmålstegnet.
Avtalen mellom staten og gymnaslærerne er en skolerevolusjon.
Pussig at det har gått nesten ei heil veke utan at nokon har brydd seg om å kommentere. Vart saka “utbrend” sist debatten gjekk? Ja, eg er både lærar og tillitsvald – og det undrar meg at du konkluderer med at det er “skolerevolusjon” i Danmark. Det du beskriv, – at trusselen om at alt blir så mykje verre om ein ikkje kjem fram til eir forhandlingsresultat, kallar eg arbeidsgjevardiktat og ikkje reelle forhandlingar. Eg blir ikkje forundra om “revolusjonen” kjem som ein kraftig motreaksjon mot slik uklok politisk framferd.
Frå sist debatt refererer du at mange innspel var “anekdotiske” – altså ikkje så mykje å legge vekt på, sidan debattantane ikkje kan halde seg til statistikk og info frå SSB. Viss du vil bli klok, skal du høyre på anekdotane. Dei er frå det verkelege livet. Statistikk fortel kor mange elevar det er pr lærar når du smør alt ut over, – alle timar, all spesialundervisning, alle små grendaskular, alle særlege tiltak som skal støtte dei svakaste elevane. Det forhindrar nemleg ikkje at når kommunane kuttar i budsjetta sine, får fleire og fleire lærarar grupper på over 30 elevar. Det gjeld ikkje berre ein og annan time, men blir normalen. Dersom du ønskjer at desse lærarane skal ha meir tid saman med elevane (undervise meir – som du skreiv i eit svar til ein tidlegare debattant) møter du ikkje stor forståing. Styrken med skulen, så langt, er nemleg at lærarane i stor grad er saman med elevane – frå elevane kjem om morgonen til dei går heim. Dette gjeld i særleg grad for barnesteget. Resten av tida kan du vere trygg på blir forvalta på beste måte. Den arbeidsplanfesta tida vert i dei fleste tilfelle nytta til siste trevl, til nytte for elevane og til å gjere rett og skjel for seg i samarbeid med leiing og kollegaer. Faren er at denne lærarrolla er i ferd med å bli byråkratisert og overkontrollert. Det tener ingen!
Ein lærar på barnesteget har i dag i snitt 33 t/veke arbeidsplanfesta tid, “stadbunden tid”. Det blir 6,6 t/dag. Kor mykje meir stadbunden tid ser du for deg når du veit at mykje arbeid blir med heim?
Sjølvsagt kjenner ein tidlegare utdanningsminister til at lærarane i Norge har “fast daglig arbeidstid på arbeidsplassen, altså skolen” og at denne bestemmer rektor over innafor fastsette grenser. Fordelen hos oss er at mengde tid i klasserommet er bestemt sentralt slik at ikkje dårleg kommuneøkonomi skal freiste nokon til å tyne dei tilsette utilbørleg. Mange lærarar har ikkje høgare tankar om sine bevilgande arbeidsgjevarar (nb ikkje rektorane) enn at dei ser denne avtalen som tenleg. Det burde vere eit tankekors også for deg når du skriv din blogg.
Godt råd: Lytt til anekdotane, dei reflekterer gode og dårlege opplevingar, frustrasjon, gleder, utfordringar, sunn skepsis og i stor grad mistru til ei byråkratisert lærarrolle.
Jeg leste blogginnlegget du refererer til over med interesse. Det er spennede å se hva som beveger seg innenfor ens eget fagfelt i nabolandene. Når jeg satte meg inn i saken videre, ser jeg at det danskene ser på som en skolerevolusjon handler mye om en tilnærming til norsk praksis. Reformen inneholder også deler som ville ha blitt kontroversielle i Norge, men i hovedsak handler det om tilstedeværelseplikt i skolens “åpningstid” grunnet for eksempel teamsamarbeid, som er praksis i Norge i dag.
Jeg leste innleggene som kom under bloggen, og de sakelige reflekterte også min egen oppfattelse av skolen som lærer. I tillegg vil jeg si at skolepolitisk fokus i dag er, slik jeg opplever det,er på kvalitet i skolen. Nasjonal satsing på videreutdanning innen klasseledelse, vurdering for læring og grunnleggende ferdigheter i lesing og matte. Alle disse tingene fordrer på ett eller annet punkt også tilstedeværelse med elevene, og slik jeg ser det er det denne type tilstedeværelse som gir effekt. Den gir kvalitet i form av bedre relasjon lærer-elev, bedre sosialt og faglig solid miljø for elevene.
Den tilstedeværelsen jeg forstår at du etterlyser, er at læreren skal kunne undervise alle timene, alle dager elevene er på skolen. Dette vil tildels motarbeide noen av de kvalitetstiltakene det jobbes med å utvikle i skolen i dag. I Danmark ble det gjort en undersøkelse blandt foreldrene på hva de ønsket seg: at læreren skulle vere forberedt til alle timer eller flere undervisningstimer.http://www.b.dk/nationalt/foraeldre-kraever-velforberedte-laerere?st=2329 Svaret ble klart at foreldrene ønsket at lærereren alltid skulle vere forberedt.Kort oppsummert synes jeg at utviklingen i skolen skal gå på kvalitet framfor kvantitet.
Hei!
Diskusjonen om lærerens arbeidstidsavtale har i mange år vært gjenstand for årvisse krangler mellom KS og UDF, spesielt fordi arbeidtidsavtalen koples sammen med lønnsforhandlingene. KS i Norge sier rett ut at lærerne skal tilpasses øvrige ansatte i kommunesektoren når det gjelder arbeidstidsordninger og ferie. Mellom linjene leser jeg at lærerne skal undervise mer enn i dag, og at lønna ikke lenger knyttes opp mot antall undervisningstimer. Jeg har i mange år etterlyst regnestykkene som viser at dette lar seg gjennomføre i praksis. Kristin Clemet husker kanskje fra sin egen fartstid i regjeringen Bondevik at hun besøkte min arbeidsplass på grunn av TUS modellen der lærerne la inn 7 timer ekstra undervisningstimer. Problemet var bare det at ingen av initiativtakerne hadde tenkt på at vikarbehovet økte tilsvarende med en utvidet skolehverdag for lærere og elever. Det førte til at lærere i økende omfang måtte undervise i hele klasser alene som vikarer for kolleger, og slitasjen meldte seg hos stadig flere. Man måtte velge mellom kvalitet og kvantitet fordi tiden til for- og etterarbeid ble brukt til undervisningsformål.
Å tro at lærere kan undervise flere timer slik norsk skole er organisert i dag, skyldes mangel på empiriske data som viser at dette lar seg gjennomføre i praksis. Det vil kreve langt flere lærere hvis KS sine planer blir realisertt, og disse finnes ikke!
Byråkratenes inntog i skolen gjennom New Public Management har fjernet mange lærere fra primæroppgavene og gjort dem om til “saksbehandlere” og dokumentprodusenter. Det er lurt å lytte til grasrota i norsk skole. Vi kjenner bedre enn noen andre skolehverdagen i praksis. Men å tro at man skaffer flere lærere til norsk skole ved å be dem undervise mer, utvide skoleåret samtidig som et årsverket skal være like stort, lar seg ikke kombinere. Legg inn en god porsjon med kutt i skolebudsjettene i halvparten av landets kommuner, og du har i sum oppskriften på en årelating av dyktige lærere og kompetanse som vil svekke kvaliteten på norsk skole. Så hvis danskene har tro på sin skolemodell blir det bare blåbær i forhold til hva norsk skole kan risikere når eldrebølgen slår inn for fullt blant lærerne. Men det er lov å håpe at man kan snu i tide!
Hei!
Jeg har NULL tillits til dine meninger, vurderinger eller synsinger etter alt du gjorde mens du hadde posisjon til det! Lærerne ble overført til KS, man fjernet norm for hvor mange elever en lærer kunne ha og elvene skal ha mest mulig ansvar for egen læring og helst i type forelesnings situasjon. Dette var skivebom, og det må vi reparer nå! Når det gjelder lærernes arbeidstid bør du huske at en arbeidstidsavtale også skal gangne læreren så man kan gjøre den beste jobben med elevene. Da trenger vi tid til å forberede, samarbeide og snakke med eleven. I tillegg noe kompetanseheving. Nå er det puttet så mye annet inn, at dette blir det mindre og mindre tid til.
Som sagt null tillit til en som kun ser saken fra en vinkel, så hva du mener om dette bør egentlig ingen egentlig høre på! Men det er nå min mening!
Hilsen en som har vært hovedtillitsvalgt i 13 år – 20 år som adjunkt!