Det er likelønn i Norge

  • 03.02.2010 kl.14:08 i Blogg
Debatten om såkalt likelønn mellom kvinner og menn er notorisk villedende for alle dem som ikke tilfeldigvis har satt seg nokså grundig inn i saken. Når man gjentatte ganger får høre at vi ikke har likelønn i Norge, og at kvinner bare tjener ca. 85 prosent av det mennene tjener, må det etterlate inntrykk av at kvinner og menn ikke har lik lønn for likt arbeid, og at kvinner diskrimineres.

Men det er ikke tilfellet. Det er, og har svært lenge vært, lik lønn for likt arbeid i Norge. Kvinner blir altså ikke diskriminert.

Men siden mange ikke er fornøyd med det, har ordet likelønn gradvis fått en annen betydning. Når man nå sier at det ikke er likelønn i Norge,  betyr det at vi får ulik lønn for ulikt arbeid. At det er urettferdig, kan virke litt gåtefullt, men slik er det blitt: "Alle" syns det er urettferdig at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre enn menn, selv om det ikke skyldes at kvinner blir diskriminert.

Det er flere årsaker til at kvinner tjener mindre enn menn, men den viktigste årsaken er at kvinner jobber mindre enn menn. Vi jobber litt mindre fordi vi får barn, og fordi vi velger å jobbe litt mindre i perioder av livet. Vi tjener altså i gjennomsnitt litt mindre enn menn fordi vi i gjennomsnitt jobber litt mindre enn menn. At det er urettferdig, er også litt gåtefullt for meg, men ikke for de fleste andre: "Alle" syns nå at det er urettferdig at kvinner tjener mindre enn menn, selv om det skyldes at de jobber mindre enn menn.

En annen årsak er at man i typiske kvinneyrker i gjennomsnitt tjener litt mindre enn i typiske mannsyrker. Er det urettferdig? Tja, det spørs jo hva årsaken er. Lønnen er jo tross alt - selv i et system med et stort innslag av kollektive avtaler - et resultat av forhandlinger mellom partene. I forhandlingene mellom partene i de typiske kvinneyrkene har man altså over tid blitt enige om en lavere lønn enn i forhandlingene i typiske mannsyrker. Også dette kan ha mange årsaker, men én av dem kan nettopp være de kollektive forhandlingene: Fordi alle skal løftes samtidig, uten hensyn til individuell innsats og kompetanse, blir det for dyrt. Eksempel: Når lærerne nekter å akseptere mer individuell lønnsfastsettelse, så har det en pris: De flinkeste lærerne får ikke den lønnsøkningen de ellers kunne fått, mens de dårligste lærerne får mer enn de fortjener. Og alle får ganske lite, fordi de er så mange som skal ha.

"Alle" vil nå gjøre noe med dette likelønnsproblemet. Det mest omdiskuterte forslaget er at vi skal suspendere forhandlingene og la staten rydde opp. Staten skal rett og slett bevilge ca. tre milliarder kroner, som eksklusivt skal gis til kvinnene, slik at de løftes opp på mennenes lønnsnivå.

Men er det et lurt?

Jeg tror ikke det. Forestillingen om at f.eks. politimennene, som også tjener ganske lite, for evig og alltid skal finne seg i at de ikke blir "kompensert" eller kan kreve å få like mye selv, virker - mildt sagt - ganske naiv. Det er vel snarere langt mer realistisk å tro at en slik statlig, dvs skattefinansiert, pott, ganske snart vil være spist opp av de lønnsforhandlingene som kommer etter.

I NRKs nye TV-magasin Aktuelt var dette tema i går. NRKs økonomiekspert, Steinar Mediaas, forklarte oss da at det ikke var så lett å se andre løsninger på dette problemet. Han nevnte riktig nok én, nemlig at kvinnene kunne oppføre seg mer som menn i arbeidslivet, men det ble raskt avvist, for det er det visstnok ingen som ønsker, ifølge Mediaas.

Men er det ikke helt motsatt? Er det ikke det "alle" egentlig ønsker, nemlig at kvinner og menn skal velge mindre kjønnssegregert og altså, i større grad enn i dag, ta den samme utdannelsen og gå inn i de samme yrkene, og samtidig dele mer likt på arbeidet i hjemmet og på omsorgen for barna? Er det ikke egentlig dét som er målet for likestillingsombudet og alle de andre? Eller er det noe jeg har misforstått?

Får de til det, vil det nemlig ikke lenger være noe som heter "mannsyrker" og "kvinneyrker", og dermed er også likelønnsproblemet langt på vei løst. Men denne løsningen - at kvinner velger mer som menn - ble altså avvist av Mediaas som om det var et for brutalt krav til kvinnene.

Så hva gjør vi i stedet? Fremfor å fremelske en dynamikk som kan føre til et mindre kjønnssegregert arbeidsmarked, for eksempel fordi kvinner som vil tjene mer, søker seg til typiske mannsyrker, sementerer vi arbeidsmarkedet slik det er. Vi lar simpelthen staten betale kvinnene for at de skal forbli i de typiske kvinneyrkene.

Det minner nesten litt om kontantstøtten. Venstresiden mener jo at kontantstøtten fører til at kvinner går mer hjemme, og at kjønnsrollemønsteret sementeres. 

Slik kan det også gå med likelønnspotten. Den kan føre til at kvinnene fortsetter å være i kvinneyrkene, og at kjønnsrollemønsteret sementeres.
hits