Støres integreringsutvalg

  • 11.06.2010 kl.11:20 i Blogg
Jonas Gahr Støre leder Arbeiderpartiets integreringsutvalg. I likhet med SV skal også Arbeiderpartiet nå "tørre å ta debatten" og snakke om alt som, ifølge Støre, er "følelsesmessig krevende". 

Ifølge Støre skal han bryte "tabuene", men det er ikke helt riktig. Én ting er nemlig fortsatt tabu i Arbeiderpartiet, og det er å ta stilling. Alt skal være prosess og dialog og refleksjon - lenge etter at de fleste andre har tatt standpunkt.

Blant de "tabuene" Støre vil bryte ved å snakke om dem, er bl.a. en "80 år gammel kvinne (som) føler at det er utrygt å gå ut i sitt eget borettslag"; muslimske jenter som får karakter i gym uten å delta i svømmeundervisningen; innvandrere som ikke deltar i dugnader i borettslag, og kontantstøtte som går til innvandrerfamilier.

Men er dette "tabuer"? Såvidt jeg har registrert, har mange - og særlig mediene og Fremskrittspartiet - snakket om dette i mange år.

Støre og hans integreringsutvalg har i en stort oppslått artikkel i VG i forgårs vist hvilke spørsmål - eller "tabuer" - de nå vil snakke om.

Jeg syns det er en underlig liste.

Muslimske jenter som ikke vil delta i svømmeundervisningen, for eksempel, er ikke et stort problem i norsk skole. I Oslo-skolen, der dette er mest aktuelt, har de forlengst funnet frem til måter å håndtere dette problemet på. Hvis Arbeiderpartiets integreringspolitikere f.eks. går inn på Utdanningsetatens hjemmesider, vil de kunne lese hvordan slike tilfeller blir håndtert i dag - nemlig primært med tilrettelegging og/eller med alternativ svømmeundervisning.

Det bør heller ikke være vanskelig å besvare spørsmålet om hvorvidt fettere og kusiner skal kunne gifte seg med hverandre. Det er ikke forbudt i Norge i dag, og det er - meg bekjent - heller ikke kommet noen avgjørende ny genetisk viten som burde få oss til å endre loven. Men hvis svaret likevel er nei, må selvsagt en eventuell ny lov gjelde alle.

Og hva med hijab i skolen? Jeg trodde det var et spørsmål som forlengst var avklart i Regjeringen og av de politiske partiene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest at kunnskapsministeren ikke vil innføre et forbud mot hijab i skolen, bl.a. fordi det vil være i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Ingen har heller påvist at hijab i skolen er et stort problem.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg stiller også spørsmål om hvorvidt  "det er akseptabelt at det i enkelte innvandrermiljø er status at kona er hjemmeværende". Et fantastisk spørsmål som ikke kan besvares med annet enn ja. Vi lever tross alt i et fritt land.

Støres utvalg lurer også på om det er greit at innvandrere ikke deltar på dugnader i borettslaget, og også dette spørsmålet bør vel være ganske greit å besvare: Det er like ugreit at en innvandrer ikke deltar som at en innfødt ikke deltar - medmindre borettslaget har funnet ut at det er greit.

Og så lurer Arbeiderpartiet på om det er greit at over halvparten av elevene på en skole har innvandrerbakgrunn. Det  har jeg kommentert på bloggen min før - i forbindelse med SVs integreringsutspill. Det viktigste å si i den forbindelse er at betegnelsen "norskspråklig" og "minoritetsspråklig" ikke sier noen ting om norskferdighetene til de elevene det gjelder. Omlag halvparten av de såkalte minoritetsspråklige elevene snakker så godt norsk at de ikke trenger noen ekstra opplæring for å prestere svært godt.

Summa summarum: Det foregår mye merkelig i integreringspolitikken nå. Før var det Fremskrittspartiet som med jevne mellomrom kom på banen, gjerne i kjølvannet av en uheldig hendelse i tilknytning til innvandrere eller innvandringspolitikken. Nå har det ikke skjedd noen ting, og integreringen går bra, men da kommer altså Ap og SV med eldgamle diskusjonstemaer som det er om å gjøre å snakke masse om.

Jeg tror det er på tide at vi lar innvandrere få slippe å være innvandrere og diskusjonstema til evig tid.

Det er nemlig ikke et problem at noen velger annerledes enn majoriteten.

Det er heller ikke et problem at noen har en annen hudfarge enn vi har selv.

Dessuten er det ikke sant at innvandrere er så annerledes som man kan få inntrykk av. Over tid blir "de" og "vi" mer og mer like.

Det er heller ikke sant at vi har så store problemer med integreringen, eller at det er så "følelsesmessig krevende".

Innvandrerne gjør det stadig bedre.  Muslimske jenter, som fremheves som et problem, gjør det veldig bra.  Og befolkningen har over tid blitt mer positive til innvandrere.

Men hvis innvandrere blir en gruppe som vi snakker hardere til enn vi gjør til Taliban, Museveni, Israel eller Hamas - ja, da har vi et problem.
hits