Norges frekkeste parti

  • 08.12.2010 kl.14:03 i Blogg

SV må være Norges frekkeste eller mest glemsomme parti. Det foregår utrolige hamskifter i partiet, men det virker nesten som om de ikke merker det selv.

La meg bare ta tre eksempler:

SV har blitt en varm forsvarer av den nordiske modellen. Ifølge SV er modellen truet av bl.a. Høyre og Civita, mens SV vil trygge modellen og nærmest påberoper seg æren for at modellen fremstår slik den gjør i dag.

Påstanden er komisk når man tar i betraktning at SV ikke så dagens lys før på 1970-tallet og ikke kom i regjering før i 2005.

Men påstanden virker utrolig når man tar i betraktning SVs nokså nære fortid. På 1970- og 80-tallet var det nemlig ikke den nordiske modellen SV var opptatt av. De modellene SV da studerte og snakket om i positive vendinger, var bl.a. den øst-tyske modellen, den rumenske modellen og den nord-koreanske modellen. Og fortsatt er SV så begeistret for den cubanske modellen at fremtredende tillitsmenn foreslår å gi Nobels fredspris til Fidel Castro, mens partiet sender gratulasjonshilsener til Hugo Chavez.

Så når SV nå fremhever den nordiske modellen som et ideal, har det i sannhet skjedd en politisk snuoperasjon av dimensjoner.

Slik er det også med økonomien. Det er kun kort tid siden SV var motstander markedsøkonomi og i stedet ville innføre planøkonomi. Da Erik Solheim, som den første, for cirka ti år siden uttalte at markedsøkonomien var uovertruffen alle andre kjente økonomiske systemer, var dét meget kontroversielt i SV. Det er ikke like kontroversielt i dag, men fortsatt er det mange i partiet som kjemper for noe som ligner planøkonomi.

Hva nestlederen i partiet, Audun Lysbakken, mener er uklart. Men Kristin Halvorsen selv er tydeligvis nå enig med Solheim. Da finanskrisen herjet og SV hadde en historisk sjanse til å fremme forslag om et systemskifte, kunne vi nemlig høre en Kristin Halvorsen som nærmest hyllet kapitalismen og resultatene den skaper - mens hun bestemt avviste at det var behov for å tenke fundamentalt nytt.

- Det er alt for tidlig å felle noen dom over beslutningen om å øke (petroleums)fondets aksjeinvesteringer, sa Kristin Halvorsen i november 2008 og fortsatte:

- Vi står nå midt oppe i en finanskrise av historiske dimensjoner. Fallet i verdens aksjemarkeder gir et umiddelbart verdifall på de aksjer fondet allerede eier, men reduserer samtidig prisen på de nye aksjeinvesteringene. Erfaringsmessig har en på lang sikt fått godt betalt for å holde fast ved en investeringsstrategi og påta seg investeringsrisiko i perioder med markedsuro og høye risikopremier, sa Halvorsen.

Deretter forklarte hun hvor godt kapitalismen virker:

- Forrige århundre var bl.a. preget av to verdenskriger, økonomisk depresjon, oljeprissjokk og aksjemarkedskrakk. Likevel var hundreåret samlet sett preget av en svært positiv utvikling i de internasjonale verdipapirmarkedene. En kan ikke utelukke at det i framtiden vil kunne oppstå nye kriseperioder der tapene ikke gjenvinnes like raskt i etterfølgende perioder som det som har vært tilfelle i de foregående hundre årene. Men man må kunne legge til grunn at investorer over tid fortsatt vil få betalt i form av høyere forventet avkastning for å ta risiko. Dermed vil tapene før eller senere kunne gjenvinnes for investorer som har evne og vilje til å tenke langsiktig og holde fast ved sin strategi også når markedene er urolige.

Snuoperasjonen er altså ganske formidabel også her: Ledelsen og flertallet i SV har kastet vrak på planøkonomien og forsvarer nå kapitalismen mot angrep, selv når den har problemer.

Mitt siste eksempel gjelder skolen. PISA-resultatene fra 2009, som ble offentliggjort i går, viser at noe av den negative trenden for norsk skole nå er snudd, og at det går i riktig retning. SV og Ap ville gjerne ta æren for dette og for at Kunnskapsløftet nå gir resultater. At Kunnskapsløftet både ble utviklet og foreslått av Bondevik II-regjeringen, er, forutsigbart nok, forsøkt redusert til en historisk parantes.

Det kan hende at SV har glemt at de var mot deler av Kunnskapsløftet og mente at det var et skolepolitisk tilbakeskritt. De har antagelig også glemt at de før valget i 2005 lovet å stanse gjennomføringen av reformen.

Det mest oppsiktsvekkende er likevel at SV tydeligvis ikke husker noe av sin meget nære skolepolitiske fortid. For det er bare noen få år siden SVs eneste bidrag til den skolepolitiske debatten dreide seg om mat og penger: Elevene skulle få mer og bedre mat, og skolene skulle få mye mer ressurser. Men ingen av delene har kommet.

Det som derimot har kommet, er helt nye skolepolitiske standpunkter. Tidligere på 2000-tallet har nemlig SV vært mot karakterer, mot eksamen, mot klare kompetansemål, mot opptakskrav til lærerutdanningen, mot nasjonale prøver og mot felles timeplan. Ingenting av dette gjelder nå.

Også på dette området har altså SV foretatt en stor snuoperasjon, som nå ser ut til å være glemt, både av dem selv og av de fleste journalister. Mange av journalistene har vel for øvrig gjennomgått mye av den samme metamorfosen selv, så det er vel derfor de er så glemske.

SV har sagt og ment utrolig mye dumt. Derfor er det all grunn til å glede seg over at SV det siste tiåret har gått med syvmilssteg mot høyre.

Å bøye seg i støvet i takknemlighet over alt SV nå mener at de har æren for, er vel kanskje likevel å trekke det litt langt.

hits