SVs politiske reise

  • 28.01.2011 kl.11:50 i Blogg

SVs Snorre Valen har sendt meg et svar p min forrige bloggpost, som jeg gjerne vil kommentere.Jeg tror nemlig vi snakker litt forbi hverandre.

Jeg vet selv hvordan det er f ulike politiske merkelapper klistret til seg (jeg har vrt bde "verdikonservativ" og "liberalist" :)), men det er ikke dette som er mitt poeng i debatten med SV, Valen og Solhjell.

Jeg anser nemlig ingen av dem for vre liberale i en mer snever politisk-ideologisk forstand. SV, somSolhjell og Valen er medlem av,har sine rtter i sosialismen - akkurat som Venstre har sine rtter i liberalismen og Hyre i konservatismen. Nr jeg skriver at Valen og Solhjell bidrar til modernisere SV, er det fordi jeg oppfatter at de helt klart har tatt stilling for det liberale demokratiet - men her er alts ordet liberal brukt i en litt annen sammenheng. Nr det er verdt merke seg dette, som for de fleste andre er selvsagt i vr tid, er det bl.a. fordi det fortsatt finnes fremtredende tillitspersoner i SV som ikke synes ha et like avklart forhold til det liberale demokratiet. Det er nok ta en titt p det Lysbakken har skrevet og sagt ganske nylig, p Langelands tilbakevendende heroisering av Castro og p mindretallets forslag til prinsipprogram for SV.

Alle partier er i bevegelse, ogs ideologisk. Det norske Hyre er, i likhet med mange andre konservative partier i Europa, et typisk liberal-konservativt parti. Det har alts ogs rtter i liberalismen og forfekter en liberal form for konservatisme. Venstre, p sin side, har tidvis hatt noen ganske "vinglete" perioder, men fremstr i dag som et tydelig sosialliberalt parti. Og SV, som sagt, er i ferd med bli et alternativt, og kanskje litt grnnere, sosialdemokratisk parti - og tar dermed det oppgjret med sosialismen som Arbeiderpartiet tok for snart 100 r siden.

Det som skiller den ideologiske reisen i SV fra reisene som f.eks. Hyre og Venstre har foretatt, er at den p en helt annen mte innebrer et fundamentalt ideologisk skifte. Det er ikke en justering tilpasset tidens krav - men et oppgjr, som innebrer at man kaster vrak p den gamle ideologien - alts den rene sosialismen- og erstatter den med noe nytt, som bl.a. aksepterer demokratiet. Det er vel p sett og vis dette Erik Solheim forlengst har gjort, og som resten av partiet n er i ferd med gjre. At man fortsetter snakke om "sosialisme" som en redefinert strrelse som n bare betyr "rettferdighet" eller "likhet", er vel mer betrakte som en taktisk manver.

Selv ledet jeg arbeidet med revidere Hyres prinsipprogram rundt 1990. Vi hadde mange forslag som skapte mye debatt - men det var ikke noe behov for "revidere" selve ideologien. Dethar det neppe vrt siden heller.

Valen syns det er paradoksalt at vi n diskuterer om SV er blitt et liberalt part, samtidig som SV inntar standpunkter som er mer liberale enn de egentlige liberale partiene, Hyre og Venstre, inntar. Men det er alts ikke dette jeg mener: Jeg mener ikke at SV er et liberalt parti, selv om SV sttter demokratiet.

Likevel har Valen et viktig poeng: Det er liberale krefter i alle partier (kanskje unntatt i Ap - der syns de i hvert fall sjelden :)). Ofte er de heldigvis i flertall, srlig i de borgerlige partiene, men av og til er de i mindretall. Og jeg gir han helt rett i dette: Dersom Hyre til slutt velger sttte implementeringen av datalagringsdirektivet - ja, s har SV inntatt et mer liberalt standpunkt enn Hyre i denne saken.

Saken om DLD er en meget viktig sak, men det er n sak, og det er et yeblikksbilde. Selv har jeg vrt engasjert i norsk politikk i ca. 35 r. Den gangen jeg vknet politisk og nsket engasjere meg, studerte jeg partienes prinsipprogrammer og ideologiske grunnlag. SVs program var helt vanvittig - stappfullt av sosialistiske dogmer, marxisme ogklassekamp og med et konkret program for arbeiderklassens overtakelse av produksjonsmidlene, avskaffelse av kapitalismen og sosialisering av bankvesenet og industrien. Hyre fremsto, med alle dets feil og mangler, som det klart mest liberale partiet og med et helt avklart forhold til demokratiet.

S for oppsummere: Ordet liberal kan ha en overordnet betydning (som i det liberale demokratiet), en ideologisk betydning (som i liberalisme), men ogs en spesifikk betydning knyttet til en bestemt sak, som f.eks. DLD eller skjenkepolitikken - for nevne to forskjellige saker. Ordet liberal brukes i tillegg i dagligtalen uten at det har noen politisk betydning overhodet.

For vrig vil jeg fortsatt anbefale SVs debattanter lese Brd Larsens bok. Debatten som fres, kan tyde p at de enn ikke harrukket gjre det.Jeg tror det er mye lre for mange - kanskje spesielt for oss som ikke selv har erfart ufriheten.

hits