Velferdsstatens historie

  • 04.03.2011 kl.14:50 i Blogg

Neste uke utgir Civita en bok om den norske velferdsstatens historie.

 

Målet med boken er å se velferdsstatens utvikling fra et borgerlig perspektiv, ved å tilby et korrektiv til og en utfylling av alminnelige politiske forestillinger om historien.

 

Mange av de historiske analysene av norsk politikk og nasjons­bygging som dukker opp i den politiske debatten, underspiller etter vår mening kon­servative, sosialliberale og kristendemokratiske krefter som aktører i historien. Det er en vinkling som ikke bare undervurderer dette tankegodsets betydning, men som også begrenser vår felles histo­riske horisont. Ofte har Arbeiderpartiet fått ufortjent mye, og de borgerlige partiene ufortjent lite, oppmerksomhet omkring sine bidrag til utviklingen. Boken er derfor et bidrag til debatten om de borgerlige partienes, politikernes og ideenes betydning for den nor­ske velferden. I boken tar vi ikke stilling til hvodan  velferdsstaten bør være - det kommer vi tilbake til i senere arbeid og i den politiske debatten.

 

Boken viser hvordan kompromisser er en svært viktig del av den norske velferdshistorien. Mange parter og partier har bidratt. De har ofte vært enige i hovedmålene, men uenige om midlene og de beste veiene til målet. Men partiene har også hatt forskjel­lig ideologi og ulik politikk, og bidragene fra begge leire må med hvis man skal forstå hvordan velferdsstaten oppsto og utviklet seg. Partiene ble gjensidig påvirket av hverandre - i enkelte tilfel­ler så mye at de fullstendig byttet standpunkt. På mange områder er de mest "ekstreme" standpunktene blitt moderert av andre par­tier og den politiske debatten.

 

Det har kun unntaksvis vært uenighet om grunnleggende retningsvalg - f.eks. om hvorvidt velferdsordningene burde være et ansvar for hver enkelt, for  "markedet", familien eller det offentlige. Enda sjeldnere har det vært uenighet om hvorvidt velferdsordningene har vært nødvendige.

 

I ulike epoker har det vært tydelige forskjeller mellom borgerlige partier og sosialistiske og sosialdemokratiske partier. Men ser man historien under ett, er det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Alle partier har stort sett hele tiden vært for mer velferd. Alle partier har variert sine standpunkter. Alle partier har ment noe annet før enn de mener i dag. Og alle partier kan nok finne noe i historien som de ikke er spesielt stolte av i dag.

 

Ser vi på de siste 20 år, er det nesten umulig å se noen forskjeller på de politiske partiene som har deltatt i regjering  - enten vi vurderer viljen til å bevilge penger eller ideologien bak velferdspolitikken. Om det er bra eller dårlig kan selvsagt diskuteres, men det er altså ikke tema for boken vi presenterer nå.

 

Alt oppsummert er det antagelig grunnlag for å si som Francis Sejersted: Det har vært stor uenighet på mange områder i norsk politikk. Men sosial- og velferdspolitikken er ikke ett av dem.

 

For et par dager siden presenterte Aftenposten boken vår. Arbeiderpartiets Raymond Johansen fikk samtidig anledning til å kommentere den. Vårt svar til Johansen er lagt ut på våre hjemmesider. Så den som vil følge debatten, kan se her: http://www.civita.no/tema/velferdsreformer/svar-til-raymond-johansen-1600

 

hits