Den personlige erfaring

  • 08.08.2011 kl.16:47 i Blogg

I Dagbladet i gr, og her p bloggen min, skriver Robert Wright at jeg har "stemplet" han og hans standpunkter, fordi jeg har nevnt ham som n av flere jeg er uenig med i innvandrings- og integreringspolitikken. Slik jeg forstr ham, mener han det er urettferdig at han str nevnt sammen med personer og grupper som politisk str ham meget fjernt - og han mener det er feil av meg nevneham uten atjeg samtidig sier hva som er galt med hans argumentasjon.

Hensikten med mitt innlegg i Dagbladet var ikke stemple noen, men forske gi et bidrag til hva jeg selv kan gjre for skape en bedre innvandrings- og integreringsdebatt.Innlegget var ikke banebrytende akkurat, det skal sies, men jeg har ftt mange positive tilbakemeldinger. Og bare for ha det sagt:Jeg mener selvsagt ikke at Wright og de andre jeg nevner, er enige om alt - det burde vre penbart. Det de har felles, er at de er uenige med meg - eller jeg med dem. Hva uenigheten med Wright dreier seg om,har jeg for vrig redegjort for fr - bde i avisinnlegg og her p bloggen min.

Grunnen til at jeg skriver n, er likevel ikke et nske om viderefre denne delen av debatten. Derimot vil jeg ta opp en side ved Wrights argumentasjon, som ikke er unik, mensom, etter min mening,er problematisk.

Han skriver, slik han ogs har gjort fr, at han "i motsetning til Clemet og de fleste andre i denne debatten", bor i et omrde med stor innvandrertetthet. Han skriver videre at jeg argumenterer med statistikk, mens han argumenterer med det som skjer i et nabolag. Underforsttt: Han har (eller antar at han har) en personlig erfaring som gjr ham mer meningsberettiget enn meg.

P den mten ligner han sin meningsmotstander Marte Michelet, som i sinartikkel N blir det personlig, som jeg har kommentert p bloggen min fr,ogs argumenterte med sin personligeerfaring.De bruker samme argument, men kommer til forskjellig konklusjon: Wrightlever med innvandrere og "vet" derfor at problemene er strre enn mange tror. Michelet lever ogs med innvandrere og "vet" derfor at problemene er mindre enn mange tror.

Den personlige erfaring gir alts ikke noe fasitsvar.

Men viktigere: Er dette en konstruktiv debattform?

Jeg er sterkt i tvil om det.

Selvsagt er det slik at alle mennesker pvirkes av sine personlige erfaringer. Det sier seg selv. Det man lrer og erfarer, danner et svrt viktig grunnlag for de holdningene man har og de standpunktene man tar. Det er noe umenneskelig over mennesker som ikke lrer av erfaring.

Sprsmlet er likevel om ens private erfaringer br brukes som de facto ekskluderende argumenter i debatter om politikk og viktige samfunnsforhold? Eller sagt med andre ord: Er det slik at Michelets og Wrights personlige erfaringer skal tvinge deres med- og motdebattanter til vise frem sine private "kort", fordi det er disse "kortene" - og ikke andre argumenter - som gir legitimitet i debatten, og som gjr at man kan "nedkjempe" motstanderen, mens f.eks. statistikk eller annen kunnskap ikke er gyldig?

Jeg mener huske at Knut Olav ms - i Dagsnytt 18 - var blant dem som argumenterte positivt for Michelets personlige stil i den nevnte artikkelen og sa at vi kunne trengeflere slike personlige fortellinger.

Jeg er veldig i tvil om det.Vi kan jo tenke over de mulige konsekvensene:

Kan man, dersom dette blir vanlig, delta i debatten om homofiles livsvilkr uten selv vre homofil, ha homofile i familien ellerkjenne noen homofile?

Kan man, med troverdighet, delta i debatten om abort uten selv ha tatt en abort, eller kanskjemange aborter, slik at man virkelig "vet" hva man snakker om - eller har noen i familien eller ivennekretsen som har tatt abort?

Kan man, med troverdighet, delta i debatten om surrogati, hvis man ikke selver eller har vrtufrivillig barnls, eller kanskje helst kjenner noen som har surrogatbarn, slik at man "vet" hvor vanskelig de har det - eller "vet" hvor gode foreldre de er?

Og kan man, med troverdighet, delta i debatten om muslimer i Norge, hvis man ikke selver muslim, har muslimer i familien, i vennekretsen eller nabolaget - slik at man "vet" hvordan virkeligheten for muslimer i Norge er?

Jeg har mange ganger, i mte med slike personlige argumenter, hatt lyst til sl i bordet med mine egne personlige erfaringer. Tanken p at det skal utvikle seg til en slags konkurranse i personlige erfaringer - der andre uten slike erfaringer blir ekskludert fra debatten - byr meg imidlertid imot. Jeg tror derforat jeg i det store og hele har unngtt falle for fristelsen.

Jeg har unngtt det ogs fordi jeg vet at vi aldri vil eller br f vite alt om hverandre. Mange mennesker vil ikke utlevere seg selv og vi br heller ikke forvente det.

Men nettopp derfor kan man heller ikke legge til grunn at andre mennesker ikke har erfaringer som er like verdifulle som de en har selv.

hits