Misbruk og bruk av fellesskapets midler

  • 22.02.2012 kl.14:30 i Blogg

En million kroner på et offentlig budsjett er veldig lite.

Men én million kroner på et offentlig budsjett er samtidig skatten fra en vanlig arbeidstaker i ca. 10 år.

Hvis det sløses bort én million kroner på et offentlig budsjett, er det altså sløsing med en medborgers arbeidsinnsats gjennom mange år.

De nordiske land har, sammenlignet med mange andre land, en effektiv, kompetent og ukorrupt forvaltning. Men også hos oss er det et forbedringspotensiale, og det kommer til uttrykk i disse dager.

Det er en vesensforskjell på å forvalte egne og andres penger.

Det er også forskjell på å forvalte egen eiendom og å forvalte det som tilsynelatende ingen (dvs. "bare" fellesskapet) eier.

Det er tydeligvis også forskjell på å være del av en mindretallsregjering og hele tiden være utsatt for reell kontroll av mediene og opposisjonen - og å være del av en flertallsregjering, som bare er utsatt for formell kontroll, som likevel ikke får konsekvenser. Da kan man legge seg til arbeidsvaner som ikke så lett tåler dagens lys.

Lysbakkens saksbehandling og utdeling av 500.000 kroner til "selvforsvarskurs for jenter"  - og håndteringen av saken etter at den ble avslørt - er nokså sjokkerende. Politisk ledelse ser ut til å ha brukt pengene som om det var deres egne private penger. Bare to organisasjoner, som begge hadde tilknytning til SV, fikk vite om at man kunne få pengene. Politisk ledelse drev dertil en svært betenkelig "saksbehandling" pr mail, visstnok uten å journalføre korrespondansen. Deretter overkjørte politisk ledelse embetsverket når det rådet ledelsen til ikke å gi penger til den ene av organisasjonene, bl.a. fordi tilknytningen til politisk ledelse var så sterk.

Sist jeg ble statsråd fikk jeg også lange notater av embetsverket når de skulle råde meg til ikke å bevilge penger. De hadde åpenbart erfart at man måtte argumentere godt for et avslag. Jeg ba departementet tenke helt motsatt, dvs. at jeg ønsket grundige og gode begrunnelser, dersom embetsverket ville råde meg til å bevilge penger.

Men det finnes også andre ferske eksempler på pengebruk som man kan undre seg over. Trond Giske, for eksempel, har brukt mange hundre tusen kroner på å få laget noe som minner om en glanset og ganske innholdstom brosjyre fra det såkalte Norge 2020-prosjektet. Det vitner ikke om stor vilje til nøkternhet eller utpreget respekt for fellesskapets midler.

Rødgrønne politikere står ofte i første rekke for å kritisere sløsing i privat sektor. De snakker ofte med forakt om slagordet "mer igjen for pengene". Og de snakker om fellesskapets midler som om det er noe de er spesielt gode til å ivareta.

Men statsrådene eier ingen av de pengene de forvalter. De er skapt av vanlige borgere og bedrifter, som befinner seg i et arbeidsliv som mange politikere knapt har hatt befatning med.

Politikere burde derfor utvise langt større ydmykhet og omsorg i forvaltningen av disse pengene.

I tillegg burde de oppføre seg korrekt og ikke bruke departementet som sin egen private lekegrind.

 

 

hits