SSB og innvandringsdebatten

  • 24.05.2012 kl.13:29 i Blogg

P NRK radio i morges ble vi presentert for to SSB-nyheter, som p sett og vis hang sammen:

Den ene nyheten var at gjennomsnittsnordmannen n er et netto tapsprosjekt for det offentlige. Vi mottar i gjennomsnitt merfra enn vi bidrar med inntekter til offentlige kasser. Grunnen til at det overhodet er mulig, i hvert fall p kort sikt, er oljeinntektene, som gir oss et "gratis" overskudd, utover den skatten vi betaler til det offentlige.

Den andre nyheten var at innvandring ikke lnner seg, fordi innvandrerne etter noen tid vil bli som nordmenn, dvs. at de vil koste mer for det offentlige enn de bidrar med inntekter til det offentlige. Dette var riktig nok ikke noen egentlig nyhet, siden den stammer fra en utredning SSB gjorde for det skalte Brochmann-utvalget, men jeg skal la det fare her.

La oss i stedet se litt nrmere p SSBs pstand.

Det SSB sier, er at innvandring lnner seg s lenge innvandrerne jobber.

Nr det gjelder flyktninger, asylskere og familiegjenforente tar det ofte tid fr de kommer i arbeid, bl.a. fordi de ikke har den kompetansen som kreves i arbeidsmarkedet nr de kommer. De har ogs en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen generelt.

Nr det gjelder arbeidsinnvandrere er situasjonen annerledes. De blir raskt integrert i arbeidsmarkedet og gjr det, i hvert fall p kort sikt, bedre enn andre innvandrere nr de arbeider - ved at de tjener mer, stiger raskere "i gradene" osv. Gjennomsnittlig har de ogs i dag en hyere sysselsettingsgrad enn befolkningen generelt, noe som bl.a. skyldes at de er yngre. Disse innvandrerne er lnnsomme for Norge - de bidrar med mer til offentlige kasser enn de henter ut av de samme kassene, noe som vil vedvare, dersom de opprettholder den hye sysselsettingen.

SSBs hypotese er imidlertid at disse innvandrernes barn og barnebarn vil bli som nordmenn, dvs. at de vil bli like "late" og "velferdshungrige" som oss - og til slutt derfor blir en netto kostnad for offentlige kasser, slik gjennomsnittsnordmannen allerede er. De blir det, dels fordi de blir som oss - dels fordi de, i motsetning til dagens arbeidsinnvandrere, lever hele sitt liv i Norge og derfor ogs som ikke-yrkesaktive barn og gamle.

Det er imidlertid flere sider ved SSBs resonnement som kan problematiseres:

* For det frste er det pfallende at det (igjen) er innvandrerne som skal f skylden for et problem som egentlig har med vr velferdsstat gjre. Hvis gjennomsnittsnordmannen er "ulnnsom" for det offentlige, s m vi gjre noe med det, fordi det ikke er brekraftig. Det er alts ikke innvandrerne som gjr at velferdsstaten ikke kan overleve slik den er. Det er velferdsstaten selv som ikke er brekraftig slik den er. Vi m alts reformere den, helt uavhengig av om vi har innvandring eller ikke.

* For det annet kan SSBs pstand om at arbeidsinnvandring p sikt ikke vil lnne seg, etterlate inntrykk av at Norge hadde greid seg bedre uten slik innvandring. Men det er ikke tilfellet. Arbeidsinnvandrerne er svrt godt integrert i arbeidsmarkedet, hvilket betyr at det er bruk for arbeidskraften deres. Hadde vi ikke hatt denne arbeidskraften, hadde konomien vrt satt under strre press - eller vi hadde hatt et lavere velstandsniv.

* For det tredje kan man f inntrykk av at vi kunne ha valgt ikke ta imot flyktninger, asylskere og familiegjenforente. Et lite stykke p vei er det nok riktig at vi kunne nedjustert antallet, men ikke mye. Norge innfrte en innvandringsstopp i 1975, men det ble bare en arbeidsinnvandringsstopp - ettersom intet demokratisk land kan fraskrive seg ansvaret for ta imot mennesker p flukt eller tillate, p visse premisser, at familier som er splittet, kan f komme sammen.

* For det fjerde er SSBs pstand basert p en antagelse om fremtiden som tross alt bare er en antagelse. SSB tipper at etterkommerne av innvandrerne blir som de innfdte. Jeg er enig i at mye kan tyde p det, men det er ogs tegn p at det ikke ndvendigvis blir slik. Etterkommere av innvandrere er f.eks. bedre representert i hyere utdanning enn befolkningen generelt. Og hvis de i strre grad tar hyere utdanning, kan det kanskje ogs fre til at de i mindre grad belaster offentlige kasser enn gjennomsnittsnordmannen i dag gjr.

* Min femte og siste innvending mot SSBs regnestykke er at det, p en og samme tid, bde er for langsiktig og for kortsiktig. mle og beregne hvordan Norge, innvandrernes etterkommere og barn av etterkommerne ter seg i 2100, alts om ca. 90 r, er i seg selv en nesten umulig oppgave. Det er f.eks. utenkelig at vi har de samme velferdsordningene om 90 r som vi har i dag. Men samtidig er SSBs betraktning ganske kortsiktig, nettopp fordi vellykket integrering tar tid. Det er nesten ikke spor etter nordmenn i Brooklyn n, og hvor mange spor vil vi se etter dagens arbeidsinnvandrere i Norge i r 2100 eller 2200? "beregne" slike ting er nesten like dumt som beregne nr "nordmenn kommer i mindretall". Svidt jeg kan skjnne, m den norske urinnvneren, hvis han finnes, ha kommet i mindretall forlengst. P sett og vis er vi jo alle et resultat av at mennesker vandrer.

Helt til slutt er det grunn til minne om at SSBs regnestykke kun ser p hva som (kanskje) skjer med Norge som flge av den kte migrasjonen. Et land som psts vre opptatt av utvikling, fattigdomsbekjempelse og solidaritet, og som attp til er verdens rikeste land, br ogs "regne" p virkningene for verden. kt migrasjon fra fattigere til rikere land vil nemlig fre til raskere utvikling, kt velstand og frre fattige i verden. Det vil i sin tur redusere behovet for migrasjon som skyldes at innvandrere nsker skape seg et bedre liv.

SSB har tidligere blitt beskyldt for vre for innvandringsvennlige. N vil kanskje noen mene at de er for innvandringsfiendtlige. Jeg tror ikke SSB er noen av delene. De lager statistikk, og den kan diskuteres.

Men etter at vi har diskutert statistikken, gjenstr det n diskusjon til - og den handler om verdier. I den skal ikke SSB delta, men det skal vi andre - og den handler om hva slags samfunn vi vil ha.

Som borgere av Norge tilhrer vi verdens absolutte overklasse. Vi er rikest i verden, og vi kan bevege oss nesten helt fritt. Vi kan studere, reise, jobbe og feriere omtrent akkurat hvor vi vil. Vi nyter ogs godt av at det stort sett er fri bevegelse av varer, tjenester og kapital - slik at vi kan hste fruktene av et handelssystem som n i utstrakt grad favoriserer Norge.

Da br vi ogs tle innvandring, selv om ikke alle innvandrere "lnner seg" med en gang.

hits