Skatt vs. velferd

  • 13.02.2013 kl.15:23 i Blogg

S har Hyre omsider lagt frem sitt lenge bebudede forslag til nedtrapping av formuesskatten.

Jeg er ingen ekspert p skattesystemer, s i denne omgang skal jeg ikke kommentere valget av modell. Jeg konstaterer bare at Civitas egen skatteekspert, Villeman Vinje, gjerne hadde sett en litt annen modell - og at de andre ikke-sosialistiske partiene ogs vil gjre det litt annerledes. Ogs fagfolk har delte meninger. Det ser likevel ut til vre liten tvil om at de borgerlige partiene vil kunne greie bli enige, dersom de vinner valget.

Mitt poeng i denne bloggen er et annet - nemlig diskusjonen om skatt vs. velferd.

Magnus Takvam i NRK, og flere andre kommentatorer, har ppekt at de borgerlige partienes forslag om trappe ned og etter hvert kanskje fjerne formuesskatten, vil gjre skatt vs. velferd til et sentralt valgkamptema.

Det vil i s fall ogs sette journalistene p prve.

Full fjerning av formuesskatten vil gi en skattelette p ca. 15 milliarder kroner. Hyres modell gir (i frste omgang) en skattelette p 12 milliarder kroner. Lettelsen skal gradvis komme over noen r, men slik jeg forstr Hyre, vil lettelsen vre 12 milliarder kroner etter fire r.

Statsbudsjettet har n passert 1000 milliarder kroner.

Skatteletten utgjr alts, etter fire r, mindre enn 1,2 prosent av statsbudsjettet.

Hvilke konsekvenser vil dette ha for velferden?

En helt stilisert og statisk oppfatning av skatt vs. velferd, er at n krone i skattelette, frer til n krone mindre i velferd - og at n krone mer i skatt, frer til n krone mer til velferd.

Dette er det ingen som tror p - selv om argumentene fra rdgrnn side vil etterlate inntrykk av at det er slik, alts at de borgerlige partiene velger skattelette fremfor velferd.

Men debatten kommer, og da er det viktig at ikke pressen og andre sluker denne typen argumentasjon rtt - men ogs ser hen til andre argumenter. Her er noen av dem:

  • Dersom 12 milliarder kroner - eller mindre enn 1,2 prosent av statsbudsjettet - skal f s stor negativ betydning som Regjeringen etterlater inntrykk av, m det bety at Regjeringen mener at den bruker absolutt alle kroner p statsbudsjettet perfekt, og at det ikke er noen som kan styre noe bedre eller annerledes enn de rdgrnne partiene n gjr. Dette vet vi ikke er sant. Akkurat som svrt mange kan forbedre styringen av sin egen privatkonomi med ca. 1 prosent i lpet av fire r - kan ogs staten forbedre styringen av sin konomi med ca. 1 prosent i lpet av fire r.
  • Det er flere mter forbedre styringen av og i staten p - og redusere slsingen. Her er noen f eksempler:
  • Staten kan forbedre gjennomfringskraften i forvaltningen. Bde Gjrvkommisjonen, rapporter fra Difi og flere andre rapporter viser at implementeringsevnen er for svak: Det brukes for mye tid og ressurser nr viktige beslutninger skal gjennomfres. Bedre gjennomfringsevne kan bl.a. oppns med bedre administrativ og politisk ledelse og bedre samordning - og det kan helt sikkert spare minst 12 milliarder kroner, hvis det gjres godt.
  • Samferdselssektoren alene kan antagelig spare oss for milliarder av kroner, dersom planleggingen og gjennomfringen av store infrastrukturprosjekter blir bedre.
  • Ogs i Forsvaret er det svrt mye spare, dersom styringen blir bedre, og dersom det gjennomfres frre, svrt kostbare, men drlige investeringsprosjekter.

Men det er ogs andre argumenter:

  • At det gis skattelette, betyr ikke at pengene forsvinner og ikke kan gjre nytte for seg. Pengene fr en alternativ anvendelse i privat sektor - og der kan de bde brukes til ke velferden og til skape flere nye arbeidsplasser, som gir mer offentlig og privat velferd siden.
  • Skattelette har ogs noen dynamiske effekter. Det kan vre delte meninger om hvor store de er, men poenget er i hvert fall dette: En skattelette er ikke bare et "tap" for staten - den genererer ogs nye inntekter til staten. SSB er blant de som har regnet p dette, og her er et eksempel p det.Man br ikke budsjettere med slike effekter p kort sikt, men effektene kommer.
  • Skatt handler ogs om makt og om synet p staten: I noens yne er fellesskapet ensbetydende med staten, og de ser staten som noe som "str over" borgerne og vet bedre enn borgerne selv hvordan samfunnet br se ut. De ser ikke staten som en maktfaktor som ogs skal beskyttes mot seg selv, men som en god og ufarlig "far" som kan hjelpe oss med alle problemer. Vi andre ser p staten som vr tjener og mener at staten skal ha begrenset makt over borgerne - samtidig som borgerne skal ha makt over staten. Vi legger dessuten vekt p at det er en god maktbalanse mellom staten, sivilsamfunnet og privat sektor - og at ikke staten alltid er den beste til lse viktige samfunnsoppgaver.
  • Og endelig handler skatt om frihet: En stat som ikke driver inn noen skatter til finansiere de grunnleggende fellesoppgavene, er en trussel mot friheten. Men en stat som driver inn alt, har ogs tatt fra oss friheten. Skattelette kan derfor ogs vre et frihetsprosjekt, og det er derfor borgerlig politikere ikke like lett snakker om "gi" skattelette, som om alle pengene i utgangspunktet var statens.

Og det er mer:

  • Regjeringen har i tte r sagt at den hverken vil ke eller senke skattene samlet sett. Skattenivet er alts fortsatt (hvis vi ser bort fra visse snikskattekninger) det samme som i 2004. Men hva er det med skattenivet i 2004 som nrmest gjr det til en del av skaperverket? Man kan si det er et kompliment til Bondevik II-regjeringen, men likevel: Hvilket klarsyn var det Bondevik II-regjeringen hadde, som gjr at skattenivet akkurat i 2004 fortsatt er perfekt - tte - ni r senere?
  • En god grunn til revurdere et skatteniv som har sttt stille s lenge, er at mye annet forandrer seg. Blant annet er finansministeren og andre opptatt av hvordan multinasjonale selskaper tilpasser seg skatteregimene i ulike land og hva vi eventuelt skal gjre med det. Andre er opptatt av de sm skattesprsmlene, som f.eks. incentivene til arbeid for lavinntektsgrupper. Og atter andre er opptatt av feilene i systemet vrt, som bl.a. gjr at vi overinvesterer i bolig og eiendom. Det kan uansett ikke vre slik at alle forslag som avviker fra det skattesystemet og -nivet vi har i dag, representerer en katastrofe for den offentlige velferden.
  • Ogs et annet tema vi kommer til hre mye om i valgkampen - nemlig den nordiske (eller norske) modellen - er avhengig av at vi tilpasser oss en ny tid og ikke motsetter oss enhver endring. Perspektivmeldingen viser at velferdsstaten ikke er brekraftig i det lange lp, og at det derfor er om gjre gjre tilpasninger n. Noen syns sikkert det er morsomt gjre et poeng av at det virker feil senke skattene n nr det kan bli aktuelt ke dem i fremtiden. Men dette er ikke s underlig som det kan hres ut:Vekstfremmende skattelettelser n vil ke velstandsnivet fremover, mens virkningen for velferdsstatens brekraft samlet sett er om lag null.

Tilslutt:

  • Handlingsregelen er en todelt regel. Den ene delen handler om hvor penger mye vi kan bruke - den andre om hva vi skal bruke pengene til. Stoltenberg II-regjeringen har holdt seg til frste del, men ikke den andre. Meningen var alts at vi i alle de rene Stoltenberg II-regjeringen n har vrt i virksomhet, burde ha investert mer i vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, utdanning og forskning. trappe ned formuesskatten er derfor bde en del av den opprinnelige kontrakten da skattesystemet sist ble endret (2005/06) og en mte oppfylle handlingsregelen p.

Helt til slutt: Hvis de rdgrnne tror p egen retorikk, burde jo skattene kes. Hvis en krone mindre i skatt, er en krone mindre til velferd - vil selvsagt en krone mer i skatt, gi en krone mer til velferd. S hvis velferd er viktigst, m ogs skattekninger vre viktig.

I valgkampen vil politikere fra borgerlig og rdgrnn side barke sammen i mange debatter. Ett viktig tema vil vre skatt. Da er det viktig at ikke bare de rdgrnnes virkelighetsforstelse fr legge premisser for debatten - men at ogs de andres virkelighetsforstelse fr spille en like fremtredende rolle.

hits