Offentlig vs. privat i Norden

  • 01.04.2013 kl.22:02 i Blogg

I den politiske debatten i Norge fremstilles det ofte som typisk norsk eller nordisk at offentlig velferd ikke bare finansieres av det offentlige, men ogs eies og drives av det offentlige.

I en viss forstand er dette riktig. Det er et trekk ved de nordiske samfunn at offentlig sektor ikke bare driver inn skatter og srger for at befolkningen fr velferdstjenester i retur - men at offentlig sektor ogs eier og driver mange av velferdstjenestene selv.Dermed har vi en relativt hy andel offentlige skoler, sykehus, sykehjem osv. - mens mange andre land ser mer pragmatisk p det: Det viktigste er ikke hvem som leverer tjenesten, bare den blir levert p en god mte.

Men i en viss forstand er det ogs galt: De som forsvarer offentlig eierskap og drift mest, har en tendens til bli for enyde og fremstille Norden som om det ikke er variasjoner.

Sannheten er nemlig at det er store variasjoner. Alle land har skattefinansiert en stor velferdsstat, men det er et variert bilde med hensyn til privat eierskap og drift av tilbudene - inklusive muligheten for ta ut utbytte av driften, dersom den gr med overskudd.

Bde Danmark og Sverige er, i mye strre utstrekning enn Norge, pvirket av den konomiske krisen i Europa. Men alle land str overfor nye, store utfordringer som m mtes: Det gjelder den globale kunnskapskonkurransen, den kte migrasjonen og demografiske endringer, dvs. "eldreblgen".

Sverige har gjennomfrt omstillinger for mte denne utviklingen. Internasjonalt mter Sverige beundring for ha gjort det. The Economist ser til Sverige nr magasinet skal forklare hva slags politikk som i dag gir suksess. Landet har riktig nok gitt avkall p litt likhet (selv om det fortsatt er verdens likeste land), men har til gjengjeld blitt langt mer effektivt. Og Sveriges moderate finansminister fremheves ofte som en av Europas beste finansministre.

Her hjemme, derimot,bruker venstresiden Sverige som skremmebilde foran valget i hst: I Sverige bygges den nordiske modellen ned, bl.a. fordi man har strammet inn p sykelnnsordningen og sluppet til private drivere, som tar ut store utbytter, p skole- og velferdsomrdet. En viktig kilde til kritikken erAli Esbati, somtil vanlig er bosatt i Norge, men somi denne sammenheng frst og fremst errepresentant for det svenske Vnsterpartiet, et parti som ligger til venstre for SV. De svenske sosialdemokratene, som vel m sies vre en mer relevant representant for opposisjonen i Sverige, deler ikke uten videre den norske venstresidens syn. I helgen skal de ha landsmte, og da gr lederen for partiet bl.a. inn for beholde private tjenestetilbydere og adgangen til ta ut utbytte, f.eks. fra drift av skoler.

Av "uforklarlige" grunner vises det ikke like ofte til Danmark i den norske debatten. Det kan ha sammenheng med at i Danmark har en rdgrnn regjering som strammer inn p velferdsordninger, gir skattelettelser til nringslivet og kjrer en oppsiktsvekkende konfrontasjonslinje vis a vis fagbevegelsen. Er dette noe de borgerlige partiene i Norge br skremme med nr de advarer velgerne mot stemme rdgrnt?

Problemet med skremme med andre land, er at landene er forskjellige. Ja, det er ting i Sverige og Danmark som er drligere enn de er i Norge. Hva det er, avhenger av ynene som ser. Og ja, det er ting, bde i Sverige og Danmark som er mye bedre enn i Norge, enda vi har store petroleumsinntekter rutte med. Hva det er, avhenger igjen av ynene som ser - men la meg bare gi ett eksempel, som mange rdgrnne i Norge m betrakte som bedre i Danmark:

I Norge gr ca. 280.000 barn i alderen 1 - 5 r i barnehage. Det er nesten 90 prosent av alle barn. Litt over halvparten av barnehagene er private, men siden de private barnehagene i gjennomsnitt er mindre, er det flere barn som gr i offentlig barnehage.i 2011 hadde vi i Norge 3000 offentlige barnehager og nesten 3500 private barnehager.Samme rgikk nesten 53 prosent av barna i alderen 1 - 5 r i en offentlig barnehage, mens ca. 46 gikk i privat barnehage. Og til alt overml: De private barnehagene mottar offentlig sttte, og eierne kan ta ut utbytte, dersom barnehagene gr med overskudd.

I Danmark er det, etter mange r med borgerlig styre, en helt annen situasjon: Nesten alle barn gr i offentlige barnehager. Men n har alarmklokkene ringt: Under overskriften "Flere brn passes privat", kunne Berlingske Tidende forleden fortelle at antallet private daginstitusjoner fra 2007 til 2011 hadde steget fra 246 til 382, og at private "dagplejere" ogs hadde steget markant. Oppsummert var det riktig nok bare 20.000 av i alt 590.000 barn (inkluderer ogs SFO mm) som ble passet privat, s direkte omfattende var ikke det private innslaget.

Men likevel: I artikkelen advarer fagforeningen med at det kan bli som i Norge og Sverige, og mener at det i s fall vil "g utover kvaliteten" i tilbudet, atDanmark vil fA- og B-barnehager, og at "de velhavende" vil stikkeav med de beste tilbudene, mens andre vil f et mer "skrapet tilbud" nr kommunene skjrer ned.Lederen for de private institusjonene, derimot,mener at fagforeningene "ser et spkelse som har vrt ddt i flere r", og at det aldri kommer til bli aktuelt med noen privat barnehagedrift av betydning i Danmark.

Det er lett kjenne igjen debatten. Slik argumenteres det ogs i Norge nr venstresiden her skal forklare hvor ille det str til i andre land, som f.eks. Sverige. Men sett med norske yne str det vel ikke s ille til i de private barnehagene hos oss at de passer som skremmebilde i et naboland?

hits