Dropp sirkuset, NRK!

  • 31.05.2013 kl.09:53 i Blogg

I gr fikk vi en forsmak p hva vi kan vente oss av NRK i valgkampen.

Det skulle vre den frste partilederdebatten i rets valgkamp - etter at alle partier n har lagt landsmtene bak seg og vedtatt sine programmer for neste periode.

I stedet ble det sirkus. Eller som en tidligere, mangerig statsrd for Arbeiderpartiet uttrykte det p facebook: Det ble en ropedebatt.

Det er utrolig anstrengende hre p en debatt der deltakerne hele tiden avbrytes av hysteriske og kunstige applauser og tilrop fra sine egne tilhengere i salen. Man kan selvsagt bare skru av, men det er mer alvorlig enn som s.

Nr man gjr politikk til underholdning, tvinger man ogs politikerne inn i rollen som underholdere. Tegnet p suksess blir like mye et sprsml om avlevere en fengende replikk eller treffende "soundbites" - mens velgerne i mindre grad fr muligheten til bedmme partienes standpunkter og politikernes integritet, kompetanse, autoritet og evne til lederskap.

Men politikk er hverken lek eller teater - det er dypt alvor. Om vi ikke har visst det fr, burde 22.julikommisjonens rapport ha lrt oss det: En regjering og statsrder som tar sitt oppdrag alvorlig, m ha evnen til gjennomfre politikk - ikke bare til selge politikk. Det hjelper ikke vre en synlig og veltalende mediefigur, dersom man ikke greier gjennomfre de vedtak som er truffet av regjering og storting. Jeg har skrevet mye om dette p bloggen min fr, bl.a. her, for den som mtte vre interessert.

Da jeg twitret om dette under Debatten i gr, fikk jeg svar fra en NRK-medarbeider som penbart var satt til hndtere sosiale medier. Det var ikke beroligende.

For det frste svarer hun slik NRK alltid svarer: De takker for innspill, dette er slikt de vurderer, det er delte meninger, men det er dette de har valgt. Dette er det samme svaret som jeg fikk i de tte rene jeg satt i Kringskastingsrdet p 1990-tallet. NRK var alltid takknemlige for innspill, og jeg vet at mange internt i NRK var enige med meg - men det var alltid "de andre" som vant - de som tror at alt m vre kort, kjapt og underholdningspreget for at seerne skal orke flge med.

For det andre sier man at dette er "en del av formatet" - hva n det skal bety annet enn at det er noe NRK har valgt - og at f.eks. SvT og DR har valgt et annet format (les: ofte ganske lange, rolige og serise debatter med meget innsiktsfulle debattledere) og derfor visstnok ogs, iflge NRK, har frre seere.

Samtidig er ikke NRK immun mot kritikk. I valgkampen i 2007 skrev jeg dette kritiske innlegget i Aftenposten, og det bidro antagelig litt til, tror jeg, en debatt internt i NRK som gjorde at de i neste valgkamp dempet sirkuset. Jeg tror ogs denne Civita-rapporten,som Eirik Vatny skrev etter valget i 2009, og som ble diskutert i Kringkastingsrdet, fikk en viss betydning.

Dersom NRK hadde vrt en hvilken som helst privat mediekanal, hadde vi ikke hatt like gode grunner til klage.

Men NRK er vr felles, lisensfinansierte allmennkringkaster, som bl.a. har et samfunnsoppdrag, og som skal bidra til styrke demokratiet.

Jeg tror derfor NRK br kikke lenger enn til sine egne og nabolandenes seertall. For det hjelper jo ikke med mange seere, hvis interessen for og tilliten til demokratiet og politikken forvitrer.

S la oss derfor i stedet se p tall for valgdeltagelse i de tre landene, nylig publisert i OECDs skalte Better life index. Der opplyses det flgende om valgdeltakelsen de senere i r:

I Danmark var valgdeltakelsen 88 prosent, og det er relativt liten forskjell mellom "hy" og "lav". De 20 prosent av befolkningen som er i det verste sosiokonomiske skiktet, har en valgdeltakelse p 90 prosent, mens de 20 prosent som ligger lavest, har en valgdeltakelse p 86 prosent.

I Sverigevar valgdeltakelsen 84 prosent, og det er relativt liten forskjell mellom de som er verst og nederst p "rangstigen". De 20 prosent av befolkningen som er i det verste sosiokonomiske skiktet, har en valgdeltakelse p 89 prosent, mens de 20 prosent som ligger lavest, har en valgdeltakelse p 83 prosent.

I Norge var valgdeltakelsen 76 prosent, og det er relativt stor forskjell mellom "hy" og "lav". De 20 prosent av befolkningen som er i det verste sosiokonomiske skiktet. har en valgdeltakelse p 83 prosent, mens de 20 prosent som ligger lavest, har en valgdeltakelse p 70 prosent.

Det kan vre mange rsaker til disse forskjellene mellom Norge, Sverige og Danmark.

Men det er i hvert fall ikke noe tegn p at klapping, huing, roping og fikse replikker er ndvendig for mobilisere velgere og styrke demokratiet.

Det er de med de beste argumentene, som br vinne valget til hsten.

Applaus kan de f etterp, hvis de gjennomfrer det de lover.

hits