Lockout i dansk folkeskole?

Hvert år utgir OECD en indikatorrapport for utdanningssektoren, som skal gjøre det mulig å sammenligne OECD-landene når det gjelder ressurser til utdanning, deltakelse i utdanning, resultater osv.

Rapporten fra 2012 viser som vanlig også hvor mange timer pr år lærerne underviser – og hvor mye av lærernes totale arbeidstid som brukes til undervisning. I statistikken skilles det mellom barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

Rapporten for 2012 viser, som i tidligere år, at Norge ligger under gjennomsnittet i OECD når det gjelder undervisningstid. Lærerne underviser færre timer og bruker en mindre andel av arbeidstiden til undervisning enn gjennomsnittet i OECD. Samtidig viser rapporten at Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk: Nesten ingen andre land bruker like mye penger pr elev som Norge gjør. Årsaken er først og fremst at Norge også ligger i verdenstoppen når det gjelder lærertetthet.

Bildet som tegnes av Danmark er ikke så ulikt bildet av Norge – det er bare enda tydeligere: Også Danmark ligger i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk, men lærerne bruker enda mindre tid på undervisning, særlig i barneskolen og videregående skole. I tillegg skiller Norge og Danmark lag, av naturlige årsaker, når man måler ressurser brukt til utdanning målt som andel av BNP. Også her ligger Danmark helt på topp, mens Norge skårer lavere på grunn av et “unaturlig” høyt BNP som følge av petroleumsinntektene.

Bildet som tegnes av Danmark er viktig for å forstå den helt unike konflikten som nå utspiller seg i dansk skole.

Lærerne i Danmark har, som i Norge og andre land, inngått såkalte arbeidstidsavtaler med sin arbeidsgiver. Disse avtalene har jeg skrevet om før, både her og her. Og poenget er dette: Dersom arbeidsgiver ønsker at lærerne skal bruke mer av arbeidstiden sin til å undervise og/eller tilbringe mer tid på skolen, er dette noe de må bli enige med lærerne om gjennom å inngå nye avtaler.

Arbeidsgiver i barne- og ungdomsskolen er kommunene, både i Norge og Danmark. I videregående skole er det fylkene i Norge og staten i Danmark som er arbeidsgiver.

Det er liten tvil om at arbeidsgiverne gjerne ser at lærerne bruker mer av tiden sin til å undervise, og at de ikke alltid deler lærerorganisasjonenes syn på hvor mye tid det trengs til f.eks. forberedelse i det enkelte fag og for den enkelte lærer. Man vil f.eks. mene at det er forskjell på gym og historie – og forskjell på unge og erfarne lærere. Generelt har vel også arbeidsgiverne de senere år lyktes med å endre avtalene noe, men det har ikke skjedd kostnadsfritt. Som i alle andre forhandlinger vil gjerne lærerne bli kompensert på ulike måter, dersom de oppgir goder.

Det helt uvanlige som nå skjer i Danmark, er at arbeidsgiverne, dvs. staten og kommunene, har bestemt seg for å stille krav om en fundamental endring i lærernes arbeidstidsavtale, og at de har bestemt seg for å løpe linen helt ut og ikke gi seg i forhandlingene. De ønsker at lærerne skal ha en arbeidstid som alle andre, dvs. ca. 37 timer i uken, at de skal tilbringe mer tid på skolen, og at skoleledelsen skal bestemme hvordan den enkelte lærer skal fordele sin tid mellom undervisning, forberedelse og andre oppgaver.

Som det fremgår av min forrige blogg om dette temaet, lyktes staten i sine forhandlinger med gymnasene. Den sosialdemokratiske finansministeren, som foresto forhandlingene, sto på sitt og oppnådde til slutt en avtale med gymnaslærernes organisasjon. Det har ført til stor misnøye blant lærerne, men danske myndigheter tror dette går seg til når det nye systemet kommer igang.

Akkurat nå står det om folkeskolelærerne, der forhandlingene foregår mellom KL (det danske KS) og lærernes forening. De lyktes ikke med å bli enige, og derfor gikk saken til den danske riksmeklingsmannen, som imidlertid også ga opp. Partene sto så langt fra hverandre et mekling var nytteløst.

Den någjeldende avtale utløper 31.mars, og KL har derfor varslet lockout fra 1.april, dersom ikke partene kommer til enighet før den tid. Det vil si at lærerne blir utestengt fra skolene, at skolene derfor må stenge, og at barn og foreldre dermed overlates til seg selv. Hvor lenge en lockout kan vare, er uklart. Kommunene vil spare penger for hver dag som går, men lærernes streikekasse varer neppe evig. Dessuten er det antagelig grenser for hvor lenge regjeringen rolig kan sitte å se på at skolene er stengt før den griper inn.

At KL kan varsle lockout av lærerne i folkeskolen er i seg selv temmelig spesielt og noe jeg har svært vanskelig for å se for meg i Norge.

Men det er også spesielt å følge opptakten til den mulige lockouten etter påske: Lærerforeningen har lenge rykket inn store, helsides annonser i dansk presse for å forklare og forsvare sin sak, men nå gjør også KL det. I annonsene kan vi lese hvor lite lærerne underviser, og hvor nødvendig det er for KL å sette hardt mot hardt for å få endret på systemet. I diskusjonen fremhever KL at de må få gjennomslag for prinsippet om at det er skolelederne som skal bestemme hva lærerne skal bruke tiden sin til, slik det er på andre kommunale arbeidsplasser.

Det spekuleres i hvor lenge regjeringen kan vente med å gripe inn – og på hvilket grunnlag den i så fall skal gjøre det i et land som fremhever partenes ansvar for å forhandle som “den danske model”. Samtidig spekuleres det i hvilken løsning man i så fall kan påtvinge partene: Må det være noe midt imellom de to partenes syn – eller kommer regjeringen til å velge en løsning som ligger nærmere dens egen oppfatning, som jo bl.a. er kjent fra forhanlingene med gymnasene? Det fremheves bl.a., slik jeg skrev om i min første blogg om dette, at det åpenbart har vært underhåndskontakt mellom KL og regjeringen, men hvor omfattende den har vært og hva de to måtte være enige om, er det ingen som vet. Noen påstår at KL nesten ikke behøver å forhandle, fordi de vet at regjeringen til slutt vil komme til unnsetning med den løsningen de helst vil ha, men dette avviser KL.

Det har vært ventet at andre fagorganisasjoner, herunder bl.a. gymnaslærerne, ville gå til sympatistreik for lærerne, men så langt er det ingen som varslet interesse for det. Lærerne har heller ikke stor støtte i Folketinget eller i den rødgrønne regjeringen. SF, som har en viss sympati med lærerne, er oppslutningsmessig på felgen og har hverken overskudd eller politisk kraft til å spille noen rolle av betydning.

Enden på visa kan bli en radikal endring av lærernes arbeidstidsavtale i Danmark.

I så fall vil mange land følge med å hva som skjer i dansk skole, ikke minst fordi det er begrenset hvor mye mer ressurser man kan tilføre en sektor som allerede får veldig mye.

Vil det bli en bedre eller dårligere arbeidsplass for lærerne?

Men aller viktigst: Vil det bli en bedre eller dårligere skole for elevene?

 

 

 

11 kommentarer
    1. I en presset økonomisk situasjon vil læreren mest sannsynlig måtte undervise mer dersom det ikke ligger reguleringer inne i avtalen. En lærer som får dårligere tid til å forberede seg, vil helt sikkert gjøre en dårligere jobb i klasserommet. Hvordan skal det da bli mulig med tilpasset undervisning? Hvordan skal man kunne lage tilbakemeldinger som både gir mening og utvikling for eleven? Jeg leser at du har jobbet som lærer tidligere. Jeg har også jobbet som lærer tidligere, men til forskjell fra deg jobber jeg fortsatt. Tidligere var det vesentlig bedre tid, ikke så mye skulle dokumenteres, og det holdt med en kort kommentar til hver elev. I dag kreves det mer av all dokumentasjon, og elevene skal ha bedre tilbakemeldinger. Det siste er supert, men alt dette tar tid. Kanskje du skulle jobbet et år som lærer igjen? Og kjenne på presset?

    2. Å vere lærar er ein spennande og engasjerande jobb MEN ikkje til ein kvar pris! Dersom lærarjobben skal pressast inn til å bli ein vanleg kontorjobb, kan eg like godt returnere tilbake til kontoryrket. I lærarjobben får eg lyst til å yte max – fordi eg får veksle mellom intens jobbing og avspasering. Tar nokon frå meg den gleda, er faren for at eg yter mindre. Både lærarar og elevar treng ein pause av og til – og det meiner eg er til beste for alle partar. Samfunnet må tole at vi jobbar i bolkar – og ungar treng avbrekk frå skulekvardagen. Så får ein heller byggje ut gode fritidsordningar, slik at ungar får vere ungar og ikkje minivaksne – som skal tilpassast arbeidskvardagen til foreldra.
      Eg ønskjer meg meir tid til å yte enno betre undervisning – til beste for elevane – ikkje bruke tida til å skrive fine dokument. Det som skjer i praksis er viktigare enn papiret for min del.

    3. Det er en beklagelige feil her. Du skriver at kl ønsker at lærerne skal jobbe 37 timer. Det er feil. De jobber alleredr i 37 timer. Eller faktisk 42 timer fordi de har noen ekstra tvungne ferieuker. Kl ønsker at arbeidstiden skal disponeres på en annen måte, bl.a. at lærerne skal tilbringe all arbeidstiden på skolen og ikke rette oppgaver etc. hjemmefra.

    4. Til Karoline: Det er ingen feil. KL (og regjeringen) ønsker at lærerne skal ha mer normal arbeidstid, dvs færre timer pr uke og flere uker i året.
      Til det andre: Vi får se hva som skjer i Danmark.

    5. Utgangspunktet er jo at vi lærere allerede jobber et fullt årsverk. Det er ikke slik at vi lærere jobber mindre enn andre, ofte mer. Og skal vi undervise mer slik du foreslår, må du jo fortelle oss hva vi skal gjøre mindre av eller mener du at vi lærere skal jobbe mer enn andre yrkesgrupper i Norge? Om du ikke mener at lærere skal jobbe flere timer enn det et normalt årsverk i Norge er, må du komme med innspill i forhold til hva vi skal gjøre mindre av for at dette skal bli en reell diskusjon Skal vi rette mindre, vurdere færre elevarbeider, skrive mer overfladiske evalueringer, ha færre elevsamtaler, ikke forberede oss til å tilpasse undervisningen osv?
      Du sier også at det for skolens ledelse er vanskelig å få til gode løsninger når en lærer er syk fordi det er vanskelig for skolens ledelse å få andre lærere på skolen til å ta slike timer. Derfor må de ofte ty til vikarer utenfra noe som ofte er en dårligere løsning i forhold til elevenes læring. Derfor vil du at lærerne skal ha mer tilstedeværelsesplikt(på mange skoler er den i dag på 35 time pr uke da retter vi, forbereder undervisning, har elevsamtaler, samarbeidsmøter, møter med helsetjeneste, barnevern, inspeksjon osv) Så ditt forslag løser jo ikke skoleledelsens problem på dette området. De kan jo ikke pålegge oss å ta vikartimer, i den tiden vi skal bruke på retting osv. uten å gi oss overtidsbetalt for dette. Ingen vanlige arbeidstakere vil jo ta vakter, timer for andre utover det de får betalt for, og det skal vel ikke være andre ordninger for lærere?
      Det jeg synes ligger under her er at du mener at vi lærere jobber mindre enn et normalt årsverk, men det er ikke tilfelle ut i fra de tidsundersøkelser som er foretatt. Mener du noe annet, så må du komme med dokumentasjon på det.

    6. En situasjon som er stygt realitetsfjern, idet den later som grunnutdanningssektoren er totalt lokal av natur og legger alt for mye vekt på kommunene/staten, og ikke elevene/foreldrene, som arbeidsgiver. Heretter vil lærere ikke ha en reell mulighet til å streike – det har ikke folk i bransjer som er globale og har et ekstremt høyt antall tilbydere og kunder.

    7. Konflikten dreier seg om at KL ønsker at rektorene skal kunne bestemme over de enkelte læreres arbeidstid. Dvs. det er rektor som skal bestemme hvor mye læreren skal undervise, forberede seg, etc. Sånn er det ikke nå. Under det kommer det at lærerne skal tilbringe mer av arbeidstiden på skolen. De fleste danske lærere bruker i dag hjemmekontor til å rette oppgaver osv. pga. særdeles dårlige kontorforhold på skolene som ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven.
      Regjeringen påstår at de ikke har noe med dette å gjøre.. En endring av lærernes arbeidstidsregler er imidlertid nødvendig for at regjeringen skal kunne innføre obligatorisk heldagsskole. De vil nemlig innføre heldagsskole uten å ansette flere lærere. Det er ganske tydelig at regjeringen ønsker det samme som KL, men offisielt vil de ikke blande seg.
      KL ønsker å ‘normalisere’ lærernes arbeidstid så de jobber fra kl. 8 og utover i stedet for på alke tider av døgnet. Det er ikke snakk om å endre det samlede antall arbeidstimer. Lærerne er som alle andre fuldtidsansatte i Danmark forpliktet til å jobbe i 37 timer i uka, gjennomsnittlig.
      Jeg er folkeskoleforelder i Danmark og har som alle i Danmark blitt bombardert med info om lærernes arbeidstid og KLs ønsker de siste mange månedene, så jeg mener jeg er rimelig inne i sakene.

    8. Se på meretidsammen.dk under visioner å se hva KL ønsker -det står ikke noe om mer jobbing i elevenes ferier der.
      gørdetnurigtigt.dk er lærernes opfattelse af sagen, mv.

    9. Som Karoline skriver så prøver ikke kommunen å endre hvor mange timer en lærer skal jobbe hver uke . (mer enn 37,5). Kommunen vil ha full kontroll over hvor arbeidet skal utføres og hva som skal gjøres

    10. Jeg tenker på det organisatoriske. Hvor legger vi møter med barnevern, utviklingssamtaler, foreldremøter, utviklingstid, teamtid? Dersom vi skal jobbe 37,5 timer i uken, vil vi i praksis “miste” nesten 6 timer i uken. Hvordan skal det gå? Tiden er allerede presset…Skal jeg kreve at foreldrene møter på skolen kl 12? Jeg kan ikke samle opp dette i barnas ferier, for å ta intensive møteuker i ferien?
      Hva skal vi gjøre i elevenes ferier? Planlegge hele året? Det hele virker for dumt…

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg