Abortlov for en ny tid

  • 01.05.2013 kl.20:52 i Blogg

Et av stridssprsmlene p Hyres landsmte i helgen vil vre abortloven.

Siden 2001 har Hyre ment at abortlovens paragraf 2c br fjernes, og dette er et standpunkt programkomiteen nsker viderefre i det nye programmet. N ker imidlertid motstanden mot fjerne denne paragrafen, og utfallet av en avstemning p landsmtet er uvisst.

Selv har jeg engasjert meg i sprsmlet i mange r. I 1996 utga Kristin Halvorsen (SV), Kristin Aase (KrF) og jeg (H) en boksom vi kalte "Abort - en debatt for 90-rene". Der advarte vi mot farene ved selektiv abort. Det ble kalt "den nye abortdebatten", der bde hyre- og venstresiden sto sammen. Oppmerksomheten ble flyttet bort fra abort som et rent kvinnesprsml, slik det var p 1970-tallet, og over til en debatt om fosterets verdi. rsaken var de nye mulighetene for selektiv abort som den teknologiske utviklingen pnet for. Eller for sitere en doktoravhandling fra 2003:

"Representantene for den nye abortdebatten lyktes i vinne gehr (...) for at selektiv abort burde diskuteres uavhengig av generell abort. Fokus p de funksjonshemmedes sak, p deres materielle og sosiale vilkr, p retten til vre annerledes, p et inkluderende samfunn samt kvinners rett til ikke f sitt svangerskap invadert av skalt "mannlig" fosterteknologi, var og er temaer som forener hyst ulike politiske krefter til felles skepsis. Ingen av disse temaene er relevante for det generelle abortsprsmlet. Den nye abortdebatten ble derfor ikke enda en ny utgave av debatten om fosterets status, eller om kvinnens rderett over egen kropp. I stedet ble det en fornyet abortdebatt - en debatt om likeverd, "sortering", annerledeshet, diskriminering og kvalitet i svangerskapet. Forsttt slik kan det virke som den kritiske posisjonen har maktet oppn en konsensus omkring selektiv abort som man aldri har vrt i nrheten av nr det gjelder generell abort."

Denne nye abortdebatten er ikke mindre aktuell i dag. Det er heller ikke rart at debatten dukker opp igjen med jevne mellomrom. Enhver generasjon har en soleklar rett til diskutere slike eksistensielle sprsml i lys av de utfordringer som til enhver tid rder.

S hva dreier debatten i Hyre seg om n?

Abortloven inneholder, enkelt sagt, to deler:

Den ene og viktigste delen er den som gir kvinner adgang til selvbestemt abort innen utgangen av 12.svangerskapsuke. Det tas cirka 15000 slike selvbestemte aborter i ret, og denne delen av loven er det ingen i Hyre som vil rre.

Den andre delen av loven gir kvinner adgang til ske en offentlig nemnd om f innvilget abort etter 12.svangerskapsuke. Det fremmes for tiden ca. 6-700 slike sknader i ret, og nesten alle blir innvilget.

Det er ikke fri abort etter 12.uke i Norge. For at en sknad skal kunne innvilges, m derfor ett eller flere kriterier oppfylles. Disse kriteriene er listet opp i abortlovens paragraf 2 og omfatter a) om det er fare for kvinnens helse, b) om kvinnen er i en vanskelig livssituasjon, c) om det er fare for alvorlig sykdom hos barnet, d) om graviditeten er resultat av voldtekt eller incest, og/eller e) om kvinnen er psykisk syk eller utviklingshemmet. I tillegg til at ett eller flere av disse kriteriene m vre oppfylt, skal nemnda ta hensyn til kvinnens samlete situasjon og bl.a. legge vesentlig vekt p hvordan kvinnen selv bedmmer sin situasjon.

Slik loven er formulert, der det alts skal legges meget stor vekt p kvinnens eget syn og situasjon, er det ikke til undres over at nesten alle sknader blir innvilget. Nr tallet likevel ikke blir 100 prosent, har det bl.a. sammenheng med at loven ogs setter noen mer absolutte grenser. I den samme paragrafen heter det nemlig at det skal bli vanskeligere f innvilget abort, jo lenger ut i svangerskapet man er kommet. Etter 18.svangerskapsuke skal det srlig tungtveiende grunner til, og er det grunn til tro at fosteret er levedyktig utenfor mors liv, skal abort ikke innvilges. Sagt med andre ord: Fosterets rettsvern blir gradvis sterkere ettersom svangerskapet skrider frem.

Tallene for innvilgede senaborter i perioden 2004 - 09 illustrerer dette godt:

For sknader mellom 12. og 18.svangerskapsuke ble 97,5 prosent innvilget.

For sknader mellom 18. og 22.svangerksapsuke ble 89,9 prosent innvilget.

For sknader etter utgangen av 22.svangerskapsuke (som egentlig er levedyktighetsgrensen) ble 55,4 prosent innvilget.

Hyres programkomite nsker fjerne paragraf 2c, som gir adgang til senabort, dersom det er stor fare for at barnet kan f alvorlig sykdom, som flge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige pvirkninger under svangerskapet.

Kriteriet i paragraf 2c blir ofte omtalt som den eugeniske indikasjon, men dette kan gi et feilaktig inntrykk. Riktig nok ble denne paragrafen omtalt som eugenisk bde i forbindelse med abortloven av 1960 og 1975, men det har ikke vrt noe pfallende trekk ved den norske debatten at man gjennom selektiv abort har nsket behandle bort tilstander og arveanlegg som man i samfunnet s p som unsket.

Problemet med paragraf 2c er frst og fremst av moralsk karakter, fordi den berrer vrt syn p likeverd. Paragrafen indikerer at menneskeverdet kan graderes, og at noen mennesker er mindre verdt enn andre, ettersom noen fostre har et svakere vern mot bli valgt bort enn andre. Eller sagt p en annen mte: Fristen for f innvilget abort er forskjellig, avhengig av fosterets egenskaper. Fostre som er eller potensielt kan bli syke, kan - med dette som eneste begrunnelse - aborteres senere i svangerskapet enn fostre uten kjente eller spesielle egenskaper.

fjerne denne paragrafen vil alts fjerne (potensiell) sykdom hos fosteret som selvstendig kriterium for abort etter utgangen av 12.svangerskapsuke. Det betyr ikke disse fostrene fr et sterkere vern enn andre - det betyr bare at de fr samme vern. Fortsatt kan nemnda innvilge senabort p barn som er eller vil bli syke, dersom svangerskapet, fdselen eller omsorgen for barnet vil vre en urimelig belastning for kvinnen. Det skal i den forbindelse legges vesentlig vekt p hvordan kvinnen selv bedmmer sin situasjon.

Hyres programkomit har ftt kritikk for hevde at en fjerning av paragraf 2c ikke vil fre til noen innstramning i praksis. Man spr seg hva som er vitsen med endre loven, dersom det ikke skal ha noen konsekvenser?

Svaret fra komiteen har vrt prinsipielt: Man nsker gjre det helt klart at et fosters egenskaper ikke kan vre et selvstendig kriterium for f innvilget en sen abort. Alle mennesker har samme verdi, og det m ogs prege abortloven.

Men er det riktig at en endring ikke vil eller br f noen konsekvenser i praksis?

Jeg mener at kritikerne av Hyres programkomite m bre noe av ansvaret for at debatten her har utviklet seg litt rart. De kritiske innvendingene som kommer, dreier seg jo nettopp om tenkte tilfeller, som er meget vanskelige: Man spr typisk om Hyres programkomit virkelig mener at en kvinne som ikke makter ta seg av et barn med f.eks. Downs syndrom, skal tvinges til fde det?

Men det er nettopp nr sprsmlet stilles slik at Hyres programkomit fr rett: En kvinne som (mener at hun) ikke makter ta seg av et barn, vil nemlig fortsatt f innvilget abort, basert p de kriteriene som ellers str opplistet i lovens paragraf 2.

Derimot kunne vi sette sprsmlet p den motsatte spiss og sprre om en svrt ressursrik og sterk kvinne, som utmerket godt kjenner til loven om selvbestemt abort, og som uten videre kan ta seg av et barn med Downs syndrom, br f innvilget en sen abort, bare fordi hun ikke har lyst p et barn med Downs syndrom?

Jeg mener nei, hvilket ogs er helt i trd med lovens intensjon. Vi har ikke selvbestemt abort etter 12.uke, og derfor skal det noe til for f innvilget abort etter denne fristen. Og etter programkomiteens mening m det alts noe mer til enn utelukkende potensielle egenskaper ved barnet.

Ingen vet - selv ikke Helsedirektoratet - nyaktig hvilke situasjoner de kvinnene er i, som sker, og stort sett fr innvilget, en abort etter 12.svangerskapsuke. Det foreligger riktig nok statistikk over hvilke kriterier for innvilge abort som brukes av nemndene, men i en del tilfeller er rsaker ikke oppgitt, og i noen tilfeller brukes flere av kriteriene som er listet opp i paragraf 2. Dessuten vet vi ingenting om hvor alvorlig situasjonen for de angjeldende kvinnene egentlig er. Er alle kvinnene i en vanskelig situasjon - eller finnes ogs kvinner som bare har lyst til slippe f et barn som er eller vil bli sykt?

Slik jeg tolker statistikken, er ikke den viktigste rsaken til avslag at nemndene ikke finner kriterier den kan bruke, men at en del kvinner har kommet for langt i svangerskapet. I perioden 2004 - 09 ble bare fire sknader avsltt fr 18.uke, mens 60 sknader ble avsltt etter 18.uke. Ca. 200 - 250 kvinner fr rlig innvilget en sen abort p grunnlag av paragraf 2c. Hvor mange av disse kvinnene som ikke kan vise til noen andre omstendigheter for f innvilget abort enn barnets potensielle sykdom, er umulig vite. Men fjernes paragrafen, kan det nok tenkes at det finnes tilfeller, der kvinnens situasjon og syn p sin egen situasjon er s uproblematisk, at hun ikke vil f innvilget en abort. I s fall er det, etter mitt skjnn, riktig.

Det er 35 r siden vi fikk den ngjeldende abortloven.

Siden den gang har det skjedd en rivende utvikling, bde i abortteknologi og fosterdiagnostikk, og i vr kunnskap om fosterlivet. Etter min mening er det merkelig om abortloven skal vre immun mot endringer, helt uavhengig av hva som skjer i den virkelige verden.

12 ukersgrensen er like tilfeldig i dag som den var den gangen. Det skjer ingenting spesielt med fosteret ved 12 uker som gjr at det akkurat p dette tidspunkt blir mer verneverdig. Grensen kunne alts like gjerne vrt satt ved 11. eller 13. uke.

Det er imidlertid en god grunn til at grensen ikke er satt ved 18. eller 20.uke, for da endres selve abortmetoden. Fr 12.uke kan man bruke utskraping eller medikamenter som fremprovoserer en naturlig abort, og det kan fortsatt gi en viss mening snakke om en celleklump, slik sjargongen var p 1970-tallet. Nr det utfres en senabort mellom 18. og 22.uke, derimot, skjer det i virkeligheten en fremprovosert fdsel. Barnet er fiks ferdig - det er bare ikke levedyktig utenfor mors liv, fordi lungekapasiteten ikke er ferdig utviklet. At slike aborter er en strre pkjenning gjennomfre for de som er involvert, herunder ogs helsepersonellet, sier seg selv.

En viktig grunn til at abortlovens bestemmelser om senabort br vre til vurdering, har alts sammenheng med utviklingen i fosterdiagnostikk, genetikk og medisin. Vi fr stadig strre kunnskap om fosteret. Stadig mer om fosterets nvrende og fremtidige egenskaper kan avdekkes stadig tidligere i mors liv. Noe som n diskuteres, er bl.a. om det finnes et homogen, dvs. om man allerede p fosterstadiet kan avslre om vedkommende blir homofil. Hyde, vekt, hrfarge og fremtidige sykdommer vil ogs kunne avdekkes, og alt dette vil pvirke vrt syn p hva som er normalt og hva som er nskverdige egenskaper ved et menneske. En underskelse som ble gjort i USA for en del r tilbake, viste at ganske mange ville tatt abort, dersom de f.eks. fikk vite at barnet de bar p, ville bli tykt.

Det er alts selektive aborter, begrunnet i fosterets egenskaper, som n diskuteres. Slike selektive aborter kan innebre alt fra fjerning av fostre med tilstander som er uforenelige med liv - til ren og skjr eugenikk, der man bevisst velger ut de beste fostrene. En svensk skala som er laget, forsker illustrere dette ved vise de ulike "nivene" eller grunnene til at man kan ta en selektiv abort basert p egenskaper ved fosteret:

  1. Skaden er uforenelig med liv etter fdselen
  2. Barnet fdes sykt og dr formodentlig i lpet av frste lever
  3. Barnet er friskt ved fdselen, men blir deretter sykt og dr fr voksen alder
  4. Barnet vil gjennom hele livet ha et handikap eller en sykdom som krever kt omsorg og sttte fra omgivelsene
  5. Barnet vil bli fdt med en misdanning eller skade som kan korrigeres ved operasjon eller medisinsk behandling
  6. Barnet fdes med anlegg for en sykdom som vil bryte ut en eller annen gang i voksen alder, og som formodentlig vil forkorte livslengden
  7. Barnet vil antagelig vre friskt, men det vil ha anlegg for sykdom som genetisk vil bli viderefrt i befolkningen
  8. Barnet er friskt, men har en egenskap som foreldrene ikke nsker, som for eksempel kvinnelig kjnn

Jeg tror ikke noen vet hvor langt ned p denne skalaen abortlovens paragraf 2c i Norge i dag praktiseres. Til det vet man for lite om de som fr innvilget abort i henhold til paragraf 2c. Vi vet at paragrafen i hvert fall praktiseres p de fire frste nivene. Men slik loven er formulert, ser den for meg ogs ut til kunne dekke de tre neste nivene. I paragraf 2c heter det nemlig at man kan f innvilget abort, dersom det er stor fare for at barnet kan f alvorlig sykdom, som flge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige pvirkninger under svangerskapet (min utheving).

Dette gir for vrig anledning til nevne at heller ikke Hyres programkomite helt vil fjerne muligheten til beholde egenskaper ved fosteret som et selvstendig abortkriterium. Komiteen foreslr nemlig at "tilstander som ikke er forenlige med liv, skal i seg selv gi grunnlag for abort. Dette innebrer at ogs Hyres programkomite aksepterer det frste og kanskje ogs andre nivet - et standpunkt Hyre for vrig hele tiden har hatt.

Sprsmlet er om vi, ved beholde paragraf 2c, kan unng en utvikling der stadig flere anlegg og egenskaper sorteres bort ved hjelp av abort sent i svangerskapet?

Jeg tror ikke det.

Utviklingen viser at stadig flere anlegg og egenskaper vil kunne avdekkes tidlig i fosterlivet. Utviklingen tilsier ogs at de som brer fosteret, vil kunne f kunnskap om fosterets egenskaper stadig tidligere i svangerskapet. Dermed vil ogs stadig flere anlegg og egenskaper - enten vi i dag betrakter dem som sykdommer eller ikke - kunne komme inn under paragraf 2c. En sen abort p grunnlag av begrunnelsen p det siste nivet, alts punkt 8 over, skal ikke kunne innvilges i Norge. Indirekte kan det selvsagt likevel skje, dersom definisjonen av og synet p hva det vil si vre frisk endrer seg.

Uten en lovendring slik Hyre har gtt inn for, vil det vre den medisinske utviklingen og nemndenes praksis som avgjr det faktiske innholdet i denne paragrafen - ikke lovgiverne som flge av en pen og demokratisk debatt. Det mener jeg er feil.

En innvending man ofte hrer, er at enhver restriksjon i loven - ogs den Hyre forslr - lett kan omgs: Kvinnen kan lyve, eller hun kan reise til et annet land. Dessuten er det bare et sprsml om tid fr mange (potensielle) sykdommer kan avdekkes enda enklere og tidligere i svangerskapet. Den dagen Downs syndrom, "homogenet", anlegg for fedme eller rdt hr enkelt kan avdekkes med en blodprve fr utgangen av 12.svangerskapsuke, kan hvem som helst sortere ut de fostre de vil. Utviklingen kan alts g i retning av at hele abortsprsmlet blir privatisert. Jeg syns likevel ikke dette er et godt argument mot Hyres forslag: For det frste gir det fortsatt mening regulere adgangen til f abort. For det annet br norsk lov ikke diskriminere noen. Og for det tredje vil lovens standpunkt kunne gi veiledning og hjelp til egen refleksjon for dem som skal ta en vanskelig beslutning.

Jeg har aldri hrt noen fremfre noe argument som tilsier at abort er etisk uproblematisk. Likevel er loven om selvbestemt abort innen utgangen av 12.svangerskapsuke til leve med, bl.a. fordi alternativet er verre. En mer restriktiv lovgivning ville trolig hatt svrt negative flger, noe vi kjenner godt til fra historien og fra andre land. Dette er et syn jeg tror de fleste deler.

De fleste er penbart ogs enige i at det m vre grenser for hvor langt ut i svangerskapet - og med hvilke begrunnelser - det skal vre mulig ta abort. I paragraf 2 er disse grensene trukket opp, men det er ingen grunn til at de skal vre helt statiske og aldri kunne forandres nr s mye annet er i forandring.

Siden vi fikk loven i 1978 er det svrt mye som er forandret: Det gjelder levedyktighetsgrensen, fosterdiagnostikken, genetikken, medisinen, teknologien, holdninger og verdier - og vr evne til hjelpe familier med barn som er syke.

S nr alt annet er i endring, m ogs abortloven kunne tilpasses en ny tid.

Likeverdet str sterkere i dag enn det gjorde da abortloven ble innfrt i 1964 og senere revidert i 1975. Det br ogs reflekteres i lovens innhold.

Derfor br paragraf 2c i loven fjernes slik den er n.

hits